Dette kommer frem i en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.
Norges befolkning består nå av over 200 etniske og nasjonale grupper. Det bor rundt 300 000 utenlandske statsborgere i Norge. Omkring 500.000 personer er enten selv innvandrere uten norsk bakgrunn, eller de har både en mor og en far som er født i utlandet.
Kroniske infeksjoner
I innvandrergruppen er det høyere forekomst av kroniske infeksjonssykdommer, tuberkulose, hiv og hepatitt B.
De fleste er smittet i sitt opprinnelige hjemland, men mange har fått diagnosen i Norge.
Innvandrere har stor risiko for å smittes ved besøk i hjemlandet – særlig barna – med sykdommer som malaria, hepatitt A, shigellose, tyfoidfeber og paratyfoidfeber.
Frukt og grønt
Bare 67 prosent i innvandrerbefolkningen vurderte sin helse som god eller svært god – mot 86 prosent i hele befolkningen. Det er forskjeller mellom innvandrere fra ulike land. Andelen med god egenvurdert helse er høyest blant innvandrere fra Sri Lanka og lavest blant innvandrere fra Tyrkia.
Noen innvandrergrupper spiser tradisjonelt mye frukt og grønnsaker, og dette reduserer risikoen for flere kroniske sykdommer.
Immigranter er ikke så fysisk aktive som nordmenn.
Innvandrerkvinner røyker ikke
Rapporten fra Folkehelseinstituttet avslører at det er stor variasjon i røykevaner mellom innvandrergruppene. Med unntak av én gruppe – iranere – er det nesten ingen innvandrerkvinner som røyker, men blant innvandrermennene er det forholdsvis mange røykere.
Det samme gjelder alkoholforbruket. Alle innvandrergrupper har et betydelig lavere inntak av alkohol enn det som er vanlig blant etnisk norske. Dermed er alle helseproblemer tilknyttet alkoholinntak lavere i disse gruppene enn i befolkningen for øvrig.
Tung utfordring
Overvekt derimot er en generell utfordring blant tyrkiske og pakistanske kvinner. Rundt halvparten har en kroppsmasseindeks (KMI) på over 30 – noe som kommer i kategorien fedme.
Blant vietnamesiske kvinner er det svært få – fra tre til fire prosent – som har en KMI på over 30.
Diabetes og kroniske sykdommer
Innvandrere fra enkelte land har økt risiko for type 2-diabetes og svangeskapsdiabetes.
Innvandrere oppgir å ha høyere forekomst av kroniske sykdommer enn det etnisk norske gjør. Innvandrerkvinnene er mer plaget av muskel- og skjelettlidelser enn mennene, mens mennene har høyere forekomst av hjerteinfarkt og hjerneslag.
(td)