Lille julaften i 2000 fikk professor og nevrokirurg Knut Wester en epost med forespørsel om han var interessert i å bidra til å utdanne nevrokirurger i Etiopia.

Ni år senere, 16. januar i år, var Wester i Etiopias hovedstad Addis Abeba for å overvære den høytidelige seremonien hvor landets to første nevrokirurger ble uteksaminert gjennom det norske samarbeidsprogrammet.

Kompetanse og opplæring
Siden den gangen har Wester vært i Etiopia utallige ganger; det siste året til sammen 16-17 uker. Sammen med kolleger fra USA, Norden, England, India og Bulgaria har professoren sørget for at det alltid er kompetente lærere til stede.

Opplæringsprogrammet i nevrokirurgi er et samarbeid mellom Haukeland universitetssykehus, Universitetet i Bergen, Universitetet i Addis Abeba og Universitetssykehuset Tikur Anbessa (Black Lion).

Noe av det viktigste er også å lære de etiopiske nevrokirurgene til selv å bli lærere for nye nevrokirurger.

Fra tre til fem nevrokirurger
Da Wester omsider kom til Etiopia i januar 2002, var det vanskelig å finne et sykehus som oppfylte kravene om hygiene og utstyr. Til slutt falt valget på et nybygd koreansk misjonssykehus, Myungsung Medical Centre (MCM). Sykehuset fikk etter hvert status som en utvidelse av Universitetssykehuset Black Lion når det gjelder nevrokirurgisk opplæring.

Høsten 2004 var sykehuset ferdig, og enn så lenge har det den første og eneste nevrokirurgiske avdelingen i et land med over 80 millioner innbyggere. Denne måneden økte antallet nevrokirurger fra tre til fem. I alt 11 andre utdanningskandidater er med i programmet, hvorav den første kvinnelige blivende nevrokirurgen i Etiopia.

Reodor Felgen-løsninger
Den høyteknologiske hverdagen i Norge er fjernt fra det som møtte Wester første gang i Etiopia. - Min generasjon nevrokirurger har ikke vokst opp med avansert utstyr, mens yngre kirurger er utdannet til å operere ved hjelp av høyteknologisk utstyr. Den medisinen jeg har lært, er gangbar mynt i u-land - sammenlignet med ingenting er den mer enn bra nok, poengterer Wester.

Begeistringen for samarbeidet er like stor hos Wester som hos de afrikanske kollegene og studentene.

- Utdanningsprogrammet betyr mye for pasientene, men også for studentene som setter usedvanlig stor pris på oss. Dette er en veldig meningsfylt jobb - her er det ingen som tar hjelpen for gitt. Du ser pasienter, både i antall og type lidelser, som vi aldri ser hjemme. Fordi de kommer sent til lege, er de teknisk-kirurgiske utfordringene større, og vi må improvisere mye. Reodor Felgen-løsninger er som oftest veldig bra, konstaterer Wester.

Føler ansvar
I mange år var Wester leder av Nevrokirurgisk avdeling ved Haukeland.  Han sluttet å gå vakter for fire år siden.

- Jeg synes det er gøy å lede, men er et vandrende katastrofeområde når det gjelder å administrere, vedgår han.

- I Etiopia betyr gammeldags ledelse mer enn administrasjon, legger han til.

Professoren innrømmer også at han er føler et stort ansvar for å videreføre utdanningen, men er klar over at prosjektet i stor grad er avhengig av én person, ham selv, og at det gjør prosjektet veldig sårbart.

Utveksling
Wester håper at prosjektet kan gjøre det mer attraktivt for etiopiske leger å forbli i landet. I tillegg vil han sørge for at norske utdannings-kandidater får annen praksis enn det som norske sykehus kan gi.

På bakgrunn av Westers initiativ vil utdanningskandidater nå få muligheten til å ta deler av spesialistutdanningen i Etiopia. Legeforeningens spesialitetsråd har vedtatt at praksisen i Etiopia blir tellende, og Fredskorpset har støttet med millionbeløp.

- Det utdannes stadig flere nevrokirurger i Norge, men utfordringen er at det ikke er stort nok pasientgrunnlag her hjemme til å trene seg i tilstrekkelig grad, mener Wester.

Snart pensjonert
Om åtte måneder må han pensjonere seg, men han kommer fortsatt til å jobbe, og han vil fortsatt hoppe på ski i 70-metersbakker.

- Jeg sier til meg selv at jeg skal gjøre det samme i år som i fjor.

Han har pendlet mellom Oslo og Bergen i 23 år. - Jeg fortsetter med forskningen min og vil fortsatt jobbe med programmet i Etiopia. Håpet er at noen andre kan føre dette arbeidet videre. 
 I begynnelsen av mars reiser han ned igjen.

- Jeg er ikke entusiast, men innmari sta, og ser på det som en god egenskap. Det har vært helt avgjørende at jeg har vært dumsta, at jeg har holdt ut, sier Knut Wester med stor overbevisning.

Folk i farten, Dagens Medisin 02/10