På Helsekonferansen 2010 beskrev Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, sitt drømmebilde av helsetjenesten anno 2015:

«Lavterskeltilbud for narkomane eksisterer ikke lenger. Tilbudet er i dag overflødig fordi rusmiddelavhengige får sitt behov dekket med pasientrettighetene på lik linje med alle andre», sa han i sitt fremtidsscenario på konferansen i Oslo i mai.

Svikt og lang ventetid

Samtidig beskrev han hvor ille situasjonen faktisk «var» i 2010.

– Myndighetene sviktet i sitt arbeid med avrusing. 4500 sto i kø for å få institusjonell behandling og tusener ba om medisinsk behandling vi visste ville redde liv. Men hjelp var vanskelig å få og ventetiden altfor lang. Ikke engang akutt avrusingsbehandling eksisterte, poengterte Knutsen.

Tjeneste uten samhandling
Knutsen beskrev videre et hjelpeapparat uten evne til å samhandle.

– I 2010 var det så ille at sykehusene avviste de narkomane med den begrunnelsen at pasienten ikke led av noen sykdom, men hadde en sosial indikasjon. Ringte man helseapparatet for psykisk helse, fikk man til svar: «Er rus involvert, kan vi ikke hjelpe». Om man så ringte rusapparatet, var svaret like nedslående: «Er psykiatri inn i bildet? Nei da kan vi ikke hjelpe».

Fra ekskludering til inkludering
– Men det var en sorgens tid i 2010, karakteriserte Knutsen.

«Nå i 2015» priser han dagens helsevesen. – Nå er det slik at helsevesenet også utreder den psykiske helsen hos rusmiddelavhengige til en hver tid. Og i tillegg har fastlegene myndighet til å gi de narkomane den medisinen vi vet redder liv, beskriver han.

Tett og sikker oppfølging
Tidligere forsøkte man seg på ulike tiltak for rehabilitering etter institusjonell- eller medisinsk behandling. Knutsen nevner individuell plan og andre typer tiltak som han forteller ikke var til stor hjelp for de narkomane.

– I 2015 samhandler tjenestene; vi slipper ikke de rusmiddelavhengige av syne før vi vet at de er helst friske. Vi er så heldig å kunne tilby akutt avrusing ved behov. I tillegg er rusmiddelavhengige sikret institusjonell behandling, eventuelt med medisinsk hjelp.

Drømmen om et nytt liv
– Det beste av alt, fremholdt Knutsen, er at når den rusmiddelavhengige har lært seg hvordan han eller hun skal slutte å ruse seg, har vi et hjelpeapparat som lærer vedkommende å leve et nytt liv. Det er fantastisk hva vi har fått til på fem år, sa lederen av Foreningen for human narkotikapolitikk i sitt fremtiodsscenario for 2015 under Helsekonferansen i Oslo. *
(gåh)