Lovverket slår fast at pasientjournalen skal være av papir. Det utelukker likevel ikke at man kan legge journalen på data, slik Lillehammer fylkessykehus gjorde i april i fjor. Å ha de fleste pasientopplysningene tilgjengelig på dataskjermen, har ifølge Eystein Brandt bare fordeler. Han logger inn på maskinen for å demonstrere hvor lett tilgjengelig informasjonen er.
Dette får vi også demonstrert når en allmennlege ringer for å drøfte behandlingen av en pasient som nylig har vært innlagt. Et par tastetrykk, og Brandt finner det han trenger av opplysninger om pasienten: Journalnotater, laboratorie- og røntgensvar, blodprøver, epikrise og timeavtale på poliklinikken. Ved å slå inn passordet sitt, kan han gjøre det samme fra en hvilke som helst terminal, enten det er på vaktrom eller poliklinikk.
Han mener systemet ikke minst er nyttig ved telefonkonsultasjoner.
- Dersom jeg er på kirurgisk avdeling og trenger informasjon om en av mine indremedisinske pasienter, får jeg det på minuttet, forteller Brandt, som er ekstra fornøyd med at han nå slipper å lete etter journaler.
Tidligere var journalene ikke alltid oppdatert med de siste opplysningene. Det lengste legene nå må vente, er til skrivestua har skrevet inn legenes diktater. Brandt finner det imidlertid mest hensiktsmessig å skrive journalnotatene sine selv. To avdelinger har en spesialordning i tillegg. Her er det innført såkalt digital diktering. Legen kan dermed diktere journalopplysninger direkte inn på PC'en, slik at lyddokumentet er tilgjengelig for andre leger før det er skrevet på skrivestua.
Vil ha mer på data
Etter prøvedrift på et par avdelinger, ble datajournalen over natten introdusert ved hele sykehuset. Den erstatter imidlertid ikke papirjournalen, som fortsatt er den offisielle og juridiske dokumentasjonen fra pasientens opphold. Sykehuset har ambisjon om å gjøre absolutt alle pasientdata elektronisk tilgjengelig for behandlende lege.
Legene har bare tilgang til journaler fra sin egen avdeling, riktignok med ett unntak: Det er mulig å få informasjon om andre pasienter dersom legen registrerer seg i systemets loggbok, og forklarer hvorfor han trenger den aktuelle informasjonen. Dette er blant annet aktuelt når legene har vakt, og når de blir bedt om å foreta vurderinger for andre spesialister. Sjeflegen går gjennom loggen for å kontrollere hvorfor legen gikk utenfor sin egen faglige sfære.
Datasystemet er todelt: En journal med pasientopplysninger, og en oppslagsdel med Felleskatalogen, resepter, sykmeldingsskjema, prosedyrebok og annen informasjon som er klinisk nyttig for legene. Etter hvert kan det bli aktuelt å utvide denne delen av systemet, blant annet å legge inn egne gastro- og diabetesjournaler.
- Jeg innser at vi må ha et hermetisk lukket nett for pasientopplysninger, men jeg savner tilgang til internett fra min egen maskin, sier Brandt.
IT-sjef Frode Finne understreker at datajournaler er fullt lovlig. Han understreker at systemet er en del av et internt sykehusnett, som er fysisk adskilt fra internett og andre systemer som sykehuset bruker for å kommunisere med omverdenen. Det er derfor umulig for hackere og andre utenforstående å koble seg til systemet.
- Vi jobber for å tilby legene en sikker internettoppkobling, som vi håper å få godkjent av Datatilsynet. Vi ønsker også å utveksle pasientinformasjon med andre sykehus. Det er mulig å gjøre dette innenfor dagens lovverk dersom man sikrer at uvedkommende ikke får tak i informasjonen. Vi kommer til å søke Datatilsynet om godkjenning for å etablere en slik ordning, sier IT-sjefen.
- Du er ikke redd for personvernet?
- For meg er personvern at ikke andre enn den som skal ha informasjonen får tak i den. At legene raskt får tilgang til informasjon om meg dersom jeg blir lagt inn på et annet sykehus, synes jeg er betryggende, svarer IT-sjefen.
Opphav:
Dagens Medisin05/99
Kjell Arne Bakke