Det har vært en viktig strategi i den norske handlingsplanen for forebygging av selvmord å ha en behandlingskjede for pasienter innlagt i sykehus etter selvmordsforsøk eller annen villet egenskade.
Ingen endringer i selvmordsrater
En behandlingskjede innebærer at pasienten følges opp av en eller flere behandlingsinstanser i inntil ett år etter sykehusoppholdet.
Nå viser en ny studie at det ikke er noen forskjeller i endringer i selvmordsrater mellom områder som har, og ikke har innført, behandlingskjede for denne pasientgruppen, ifølge Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus).
Sirus-forsker Ingeborg Rossow står bak studien sammen med Lars Mehlum, Finn Gjertsen og Bjørn Møller bak studien, som er publisert i tidsskriftet Suicide and Life-Threatening Behavior.
– Vår studie gir ingen belegg for at en slik individrettet risikostrategi er effektiv for å redusere selvmordsratene i befolkningen, sier Rossow.
Beregnet effekt
Forskerne beregnet hvor stor den potensielle effekten av behandlingskjeder kan være under ulike betingelser, og de sammenlignet endringer i selvmordsrater i befolkningen i områder som har og ikke har innført behandlingskjede.
Beregningene av potensielle effekter viste at selv under urealistisk gunstige betingelser ville den forventede effekten på selvmordsrater være veldig liten.
(ags)