Mia Myhre, lege på Ullevål Universitetssykehus og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, har sett på hodeskader hos barn under tre år som kom inn på Ullevål Universitetssykehus i perioden fra 1995-2005.

Myhre gikk gjennom materialet på 91 barn som har brudd på hodeskallen, hjerneblødning eller hjernevevsskader, og klassifisert dem etter årsaken til skaden.

Forskerne fant 17 tilfeller der barnemishandling var sannsynlig. Alle disse barna hadde alvorlig hodeskade, altså hjerneblødning. De var unge, i gjennomsnitt tre måneder gamle. 

Kramper som kjennetegn
Disse barna hadde ofte kramper som følge av hodeskadene. Syv av dem kom inn på sykehuset uten at det ble opplyst om skade før innleggelse, men med kramper eller pustebesvær.

- Det er nok noen hodeskader som blir oversett og ikke er med i vårt materiale, fordi barna kommer inn på medisinsk avdeling og registreres under pusteproblemer eller kramper. Det er viktig at man ser etter hodeskader på babyer med kramper, sier Myhre.

Det er lite kjent at kramper kjennetegner barn med påførte hodeskader. - Det var langt færre av dem som var alvorlig skadd etter en ulykke, som hadde kramper, sier Myhre.

Hyppigere innlagt
At mishandling av babyer, såkalt «shaken baby-syndrom» ofte fører til alvorlige hodeskader som blødning, er kjent fra litteraturen. Det er også kjent at det er små barn, som ennå ikke har kontroll på hodet og som har sårbar hjerneanatomi, som får disse skadene.

I tillegg til kramper, fant forskerne andre, mindre kjente fellestrekk hos de mishandlede barna. - De hadde vært hyppigere innlagt på sykehus enn dem som hadde vært utsatt for ulykker, og det til tross for at de mishandlete barna var mye yngre enn ulykkesgruppen, sier Myhre.

Årsakene til innleggelsene var ofte pusteproblemer eller spisevansker. - Det er vanskelig å si hvorfor de hadde hyppigere innleggelser - bare ett av barna hadde tidligere vært innlagt for noe som kunne være mishandling, sier Myhre.

Ikke nødvendigvis brudd
I tillegg viste det seg at 9 av de 17 barna hadde blødning uten brudd på hjerneskallen, mens barna som hadde vært utsatt for ulykker, nesten alltid også hadde brudd på hjerneskallen hvis de hadde blødning.

Årsaken til hodeskadene ble funnet gjennom å studere journaler og se på røntgenbeskrivelser. - En barnelege i Tromsø klassifiserte også materialet, og det viste seg at vi var svært enige når det gjaldt de alvorligst skadde barna, sier Mia Myhre.

Forskerne karakteriserte 35 tilfeller som sannsynlige ulykker. Disse barna hadde en snittalder på 20 måneder.

- Dette var tilfeller der vi var rimelig sikre på at det skyldtes en ulykke, for eksempel ulykker der noen hadde vært vitne til hendelsen. I denne gruppen fant vi 25 med brudd på hodeskallen. Vi fant ti med alvorlige hodeskader, altså blødning. Nesten alle av dem hadde også brudd på hodeskallen, sier Myhre.  

Også lettere hodeskader kan skyldes vold

Lege og forsker Mia Myhre mener leger må være våkne overfor lettere hodeskader, som også kan skyldes vold mot barnet eller omsorgssvikt.

Av 91 barn i Mia Myhres studie som hadde hodeskader, var årsaken til skaden usikker hos 39.

- Vi kunne ikke si sikkert om disse barna var mishandlet eller ikke. De hadde en del fellestrekk med barna som var mishandlet. De var unge, med en snittalder på sju måneder. De hadde også vært hyppigere innlagt på sykehus enn ulykkesgruppen, sier Myhre.

Overses
Hovedårsaken til at de ikke ble klassifisert som mishandlet, var at hodeskadene ikke var alvorlige. De hadde kun brudd på hodeskallen, og det er da vanskelig å konkludere sikkert.

- I denne gruppen med brudd på hodeskallen kan det finnes noen barn som blir mishandlet. Ofte blir helsepersonellet så lettet over at det gikk bra, og er mest opptatt av å trøste, sier Myhre.

Hun mener det gjøres for lite i forhold til barna med lette skader. - Når skadene er alvorlige, fatter man i større grad mistanke og melder fra. Men også overfor disse barna bør man tenke på om det er grunn til å informere helsestasjonen eller fastlege, selv om man ikke har konkludert sikkert om at det er mishandling, sier Myhre.

Omsorgssvikt
Hun mener det i noen av disse tilfellene kan dreie seg om omsorgssvikt. - Denne gruppen kan inneholde barn som ikke blir passet godt nok på, sier Myhre.

Hun mener det viktigste helsepersonellet kan gjøre for å få informasjon, er å spørre foreldrene nøye om hendelsesforløpet.

- Det finnes lite forskning som kan skille ut de mishandlede når det er snakk om lettere skader, dette er svært vanskelig. Da blir det viktig å snakke med foreldrene, sier Myhre. 

Vanskelig å skille skadene

- Det er alltid et dilemma om hodeskader hos små barn er ulykker eller påført.

Dette sier barnelege Espen Lien ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Han forteller at man først vurderer om det er samsvar mellom det foreldrene forteller - og det man ser av skader.

- Vi ser også etter gamle skjelettskader og prøver å danne oss et helhetsbilde. Men det er fryktelig vanskelig å være sikker på om skaden er påført eller ikke. Da må vi kunne fastslå at det foreldrene sier, ikke stemmer med skadene, sier Lien.

Bekymringsmelding
Han bekrefter at det er hos de yngste barna, som ikke kan ha påført seg skaden selv, at mistanken dukker opp først.

- Når man ikke kan fastslå med sikkerhet at det dreier seg om mishandling, men likevel har en uggen følelse, er det en mulighet å sende en bekymringsmelding til barnevernet, sier han.

Unntak?
Han mener man ikke alltid setter kramper i sammenheng med hodeskader.

- Hvis et barn kommer inn med kramper uten at foreldrene sier noe om hodeskade, vil nok ikke en slik skade være det første man undersøker. Man tenker nok i større grad på epilepsi. Men forhåpentligvis hører skader av mishandling til unntakene, sier Lien.

Tegn på mishandling ved hodeskader

- Barnet er ungt, i materialet var snittalderen på tre måneder.
- Hodeskaden er oftest alvorlig, men kan være lettere.
- Hjerneblødning uten brudd på hodeskallen er ikke uvanlig.
- Barnet har kramper.
- Barnet har ofte tidligere sykehusinnleggelser, men ikke nødvendigvis på grunn av skade.

Dagens Medisin 26/07