Dette er funnene i et norsk-amerikanske doktorgradsarbeid: - Laserbehandling ødelegger nerveendinger i hjertemuskelen slik at pasienten ikke føler smerte - Laserbehandling fra innsiden av hjertet gir forbigående nedsatt kraft i hjertemuskelen - Ernæringen til hjertemuskelen bedres ikke umiddelbart når det skytes med laser fra utsiden av hjertet Lørdag 13. november forsvarte den greske legen George Kannelopoulos sin doktoravhandling «Laser treatment of the myocardium. An in vivo experimental study» under en disputas ved Universitetet i Oslo. Resultatene av hans forskning er så oppsiktsvekkende at to av verdens fremste eksperter på hjertekirurgi og laserbehandling av hjertet tok turen til Norge for å opponere under disputasen. Dette skjer samtidig som en norsk ekspertgruppe fråråder utvendig laserskyting som rutinebehandling på grunn av den høye prosedyrerelaterte dødeligheten og syke- ligheten blant de aktuelle angina pektoris-pasientene. - Arbeidet til Kannelopoulos innebærer at det blir lettere å plukke ut de pasientene som har nytte av hjertelaserbehandling, og hvem den bokstavelig talt er livsfarlig for, sier doktorandens veileder, professor Knut Kvernebo på Thoraxkirurgisk avdeling ved Ullevål sykehus. Det var gjennom dyreeksperimentelle studier at Kannelopoulos kom frem til sine oppdagelser. Hund og gris fikk kunstig forsnevret kransarteriene for å etterligne angina pektoris hos mennesker. Hjertet ble behandlet med laser, før man undersøkte dets kontraksjonskraft og ernæringssituasjon. Ved hjelp av mikroskop og elektronmikroskop obser- verte man hvordan hjertemuskulaturen så ut etter behandlingen. Kan være livsfarlig
George Kannelopoulos har dokumentert at nervene i den delen av hjertemuskulaturen som laserbehandles blir ødelagt. At pasientene opplever mindre smerte skyldes altså ikke bedre blodtilførsel til hjertemuskelen - hovedproblemet hos angina pektorispasientene. Han har dessuten avklart at laserbehandling gjennom åpen brystoperasjon (TMR) ikke bedrer ernæringen til hjertemuskulaturen, og at laserbehandling fra innsiden av hjertet (PMR) via en lyskearterie fører til forbigående redusert kraft i hjertet. - Disse to faktorene er helt avgjørende å vite om før man tar i bruk laserbehandling. Kjenner man ikke til disse mekanismene, kan resultatet bli fatalt for pasienten, sier Kvernebo, som karakteriserer deler av tidligere pasientbehandling med hjertelaser som tilnærmet eksperimentell medisin. Blant de mange studiene med høy dødelighet, trekker han frem en tysk der 30 prosent av pasientene døde etter å ha fått laserbehandling. - I denne studien trodde legene at utvendig laserbehandling akutt bedret hjertemuskulaturens blodforsyning hos pasienter med ustabil angina pektoris. Hadde legene forstått at effekten var den motsatte - en forbigående forverret ernæring - ville ikke disse pasientene vært behandlet. Doktoranden fant også ut at det er livsfarlig å laserskyte fra innsiden av hjertet når pasientens venstre hjertekammer har problemer med pumpekraften på grunn av liten kontraksjonsevne. Laserbehandler man slike pasienter vil man akutt, om enn forbigående, redusere pumpekraften ytterligere. På middagen etter disputasen karakteriserte dekanus Stein Evensen ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo dette doktorgradsarbeidet som historisk, ikke minst på grunn av samarbeidet over landegrensene. Ikke bare var to av verdens fremste eksperter på området opponenter. Det amerikanske og det norske forskningsmiljøet som var involvert i arbeidet til Kannelopoulos var sågar likestilt under arbeidet, noe som hittil har vært uvanlig ved medisinske doktorgrader i Norge. Grekeren gjennomførte tre av doktorgradsstudiene på Institutt for eksperimentell medisin ved Ullevål sykehus og to ved Washington University i St. Louis i USA. Den ene opponenten, professor Dan Burkhoff ved Colombia University i New York, er blant de legene i verden som har holdt på lengst med laserbehandling av hjertet (seks-syv år). Han er også en av dem som internasjonalt har publisert flest eksperimentelle og kliniske studier innen dette området. Den andre opponenten var professor David Wheastley ved University of Glasgow i Skottland – en av de fremste hjertekirurgene i verden og president i European Society for Cardio-thoracic Surgery. At Kannelopoulos fikk publisert studiene i de to fremste hjerte/kartidsskriftene i verden - Circulation, Journal of Thoracic and Cardiovascular Surgery og European Journal of Cardiothoracic Surgery - viser ifølge Knut Kvernebo også mye om nivået på grekerens forskning.
Beslektede artikler: - Fraråder utvendig hjertelaser-skyting
Opphav:
Dagens Medisin 20/99

Kjell Arne Bakke