Dette viser en avhandling av Mette Irmgard Snertingdal ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus).
Hun har sett på straffedømtes historier i direkte sammenheng med narkotikadommer i lagmannsretten.
Ulike fortellinger – ulik dom
Materialet bygger på intervju med 26 straffedømte i heroinsaker og alle heroindommer i lagmannsretten fra 1995 til 2005 – til sammen 456 saker.
Ved å studere de historiene som heroinselgere og -smuglere forteller og vurdere dem opp mot lagmannsrettens dommer i samme type saker, finner hun grunnleggende mønstre for hvordan ulike fortellinger gir ulike domsavsigelser og straffenivå i narkotikasaker, ifølge Sirus.
Fire historier
Snertingdal fant at de straffedømte forteller fire ulike typer historier for å styrke sitt selvbilde; enten at de er ofre for sosial ulikhet, ofre for organisert kriminalitet, ofre for avhengighet eller at de er kriminelle entreprenører.
Offer for avhengighet er den mest suksessrike historien i retten og fører til redusert straff. Offer for organisert kriminalitet-historien kan føre til reduksjon i straff, mens offer for sosial urettferdighet historien ikke blir tillagt vekt, fant Snertingdal i sin studie The co-constitution of heroin crime. Narratives of smugglers and dealers meet the judicial practices.
Profittmotiv
Heroinavhengighet blir av dommerne vurdert som noe som reduserer personlig ansvar, mens en vanskelig økonomisk og sosial situasjon ikke anses som en formildende omstendighet, men et uttrykk for et rent profittmotiv.
Snertingdal disputerte nylig ved Universitetet i Oslo.
(ags)