Åpenhet om tjenestested truet hele sykehusoppgjøret

I forrige uke, noen dager før de lokale forhandlingene skulle starte i helseforetakene, var det en stund full krise mellom partene i sykehusoppgjøret.

Les også: Enige om tjenestested i Oslo

Spekter ble presset til retrett
Arbeidsgiverforeningen Spekter og Legeforeningen med president Torunn Janbu i spissen skal ha blitt enige om ikke å gi offentlige uttalelser som kunne forstyrre de lokale forhandlingene ved det fusjonerte Oslo-sykehuset. Da Spekters forhandlingsleder Anne-Kari Bratten uttalte seg til Dagens Medisin om betydningen av den aktuelle protokollen, så Legeforeningens sentrale forhandlingsledelse rødt.

Legeforeningen truet med brudd i forhandlingene og med Riksmeklingsmannen, dersom ikke Bratten trakk tilbake de upubliserte uttalelsene som var beregnet for denne avisutgaven. Hun valgte å etterkomme anmodningen for ikke å sette alt det partene allerede var enige om, på spill.

Vi beskrev sist fredag dette spillet bak kulissene i artikkelen
«Upublisert intervju skapte spetakkel i sykehusoppgjøret».

Tause som østers
Legeforeningen og Spekter holder nå kortene tett til brystet og vil ikke si noe som kan forstyrre de lokale forhandlingene som pågår mellom partene i de statlige helseforetakene. Alle forsøk på intervju om dette oppgjøret i denne fasen avvises av partene. Hos Spekter får vi vite at det ikke er dem dette står på, men at det er motparten som er opptatt av hemmelighold i dette spørsmålet.

Våre forsøk på intervju med Torunn Janbu eller andre i Legeforeningen som kan bidra til å belyse den aktuelle situasjonen i sykehusoppgjøret, strander også. Legeforeningen er enig med Spekter om å få dette oppgjøret på skinner igjen, og foreningen vil derfor ikke gi noen kommentarer i den delen av forhandlingsforløpet som partene er inne i nå.

Vi får vite at det viktigste for Legeforeningen nå er å komme i mål med sykehusoppgjøret, men foreningen kommenter gjerne dette oppgjøret igjen på et senere tidspunkt. Resultatet for legene i kommuneoppgjøret eller andre spørsmål, har de ingen problemer med å kommentere, får vi vite.

Les også: Inntil 16.000 for sykehuslegene

Omstridt protokoll
Det var i midten av august at de lokale forhandlingspartene ved Oslo universitetssykehus (OUS), med bistand fra Spekter og Legeforeningen sentralt, hadde samlet seg om en protokoll som definerte legenes tjenestested i det fusjonerte sykehuset. Protokollen - en slags intensjonsavtale - skulle lette de lokale forhandlingene ved OUS, og var også forutsetningen for at de sentrale partene ble enige om A2-delen i den sentrale legeoverenskomsten noen dager senere.

Men da arbeidsgiversiden i forrige uke omtalte den lokale protokollen som et gjennomslag for arbeidsgivers styringsrett og at legene kan arbeide på mer enn ett sted, hang hele sykehusoppgjøret en stund i en tynn tråd. Dagens Medisin hadde til hensikt blant annet å publisere en fra Bratten godkjent uttalelse om at arbeidsgiversiden hadde fått fullt gjennomslag for at legene kan arbeide på mer enn ett sted innen det nye storsykehuset.

I intervjuet ga Bratten uttrykk for at med denne protokollen vil arbeidsgivers styringsrett også gjelde for sykehuslegene i Oslo, og at det ikke lenger vil være opp til den enkelte å si ja eller nei når arbeidsgiver har behov for at legen skal gjøre tjeneste på annet sted enn hovedarbeidsstedet.

Den godkjente, men upubliserte, uttalelsen sendte hun videre til Legeforeningens president – trolig som en følge av informasjon om at en sentralt plassert arbeidsgiverrepresentant i sykehuset i en intern epost til ledere hadde gitt uttrykk for noe av det samme budskapet som Bratten uttrykte overfor Dagens Medisin.

Les også: Tariffavtale avhengig av de lokale resultatene

Lokale forhandlinger sentralt
Spekter og Legeforeningen skal nå ha ryddet opp seg i mellom, og nå går de lokale forhandlingene sin gang frem til 16. september, både ved Oslo universitetssykehus og ved de andre statlige sykehusforetakene i landet.

I de sentrale sykehusforhandlingene ble det blant annet avtalt å kartlegge legers og arbeidsgivers behov i forhold til arbeidssted, og i regionene Helse-Nord og Helse Midt-Norge skal prosjektgrupper arbeide videre med problemstillingen. Det vil blant annet også bli forhandlet om overlegenes lønn. Ved lokal uenighet i de lokale forhandlingene rykker hovedorganisasjonene ut for å hjelpe til.

Skulle det bli lokalt krøll, og de sentrale partene ikke klarer å bidra til å løse opp i flokene, kan det gå mot brudd i forhandlingene. For blir ikke Akademikerne/Legeforeningen og Spekter enige om totalpakken, kan legeoppgjøret fortsatt ende hos Riksmeklingsmannen.

Men blir de enige, signerer de en avtale om en ny overenskomst for sykehuslegene for de neste to årene. Etter det Dagens Medisin forstår, er begge partene i utgangspunktet innstilt på å komme frem til en avtale.

Les også: Skal se på arbeidstid og -sted

Ett hovedarbeidssted
I den omtalte protokollen om definisjon av tjenestested slår de to forhandlingsutvalgene ved OUS fast at arbeidstaker skal ha en forutsigbarhet i arbeidsforholdet – og at det skal defineres ett hovedarbeidssted innenfor det fusjonerte helseforetaket som skal ivareta legenes behov for arbeidsmiljø og fagmiljø.

Alle enheter innenfor OUS defineres som tjenestested. Dette utelukker ikke at det av hensyn til spesialistutdanningen og pasientforløpet kan være aktuelt med en viss mobilitet. Det kan også være nødvendig med en viss mobilitet for noen fag i forbindelse med den pågående omstillingsprosessen fra tre organisatorisk separate sykehus til ett felles.

Partene understreker i protokollen at arbeidsgiver skal påse at kravene til mobilitet ikke går lengre enn det som er nødvendig for å ivareta dette og hensynet til sykehusets drift. Hovedarbeidssted kan også endres, dersom det er nødvendig som følge av disse kriteriene.

At det bare er trikkereiseavstand mellom de statlige Oslo-sykehusene, var utgangspunktet for at partene i den foreløpige protokollen åpnet for muligheten at sykehuslegene her kan ha mer enn ett tjenestested.

Les også: Fornøyde forhandlingsledere

Drøftes med tillitsvalgte
Ordningen med tjenestested skal drøftes med tillitsvalgte på klinikknivå i god tid før den settes i verk. Det skal da tas hensyn til at den enkelte lege har en forutsigbarhet i arbeidssituasjonen. Det skal også tas hensyn til legenes sosiale og helsemessige forhold. Tjenesten skal fremgå av tjenesteplanen, og legenes vaktplan skal som en hovedregel knyttes til hovedarbeidsstedet.

Dette var intensjonen mellom partene på det tidspunktet som protokollen ble fremforhandlet. Hva som blir det endelige resultatet i sykehusoppgjøret, blir klart når de lokale forhandlingene er fullført og Spekter og Legeforeningen har oppsummert hele oppgjøret seg i mellom.

Les også: Legeoppgjøret handler om arbeidstid og legestyring

Mer tariffstoff

Se også de andre artiklene fra årets tariffoppgjør her.
 

Inntil 16.000 for sykehuslegene

Sykehuslegene ser ut til å få et generelt lønnstillegg på 11.500-16.000 kroner, men fortsatt gjenstår lokale forhandlinger før man er i mål, blant annet om overlegenes lønn.

Dette er det lønnsmessige resultatet av de sentrale forhandlingene for underordnede sykehusleger:

Lønnstillegg
- Medisinerstudenter med lisens: 11.500 kroner.
- Turnusleger: 11.500 kroner.
- Leger i spesialisering (kat. A): 13.000 kroner.
- Leger i spesialisering (kat. B): 14.000 kroner.
- Leger i spesialisering (kat. C og D): 16.000 kroner.
- Tillegg for doktorgrad: 30.000-35.000 kroner.
- Vaktlønnen økes fra 0,025 til 0,026 prosent.

Minstelønn
- Medisinerstudenter med lisens: 365.000 kroner
- Turnusleger: 401.500 kroner
- Leger i spesialisering (kat. A): 444.000 kroner
- Leger i spesialisering (kat. B): 481.500 kroner
- Leger i spesialisering (kat. C): 521.000 kroner

Disse beløpene har virkning fra 1. januar 2010.

Med virkning fra 1. januar 2011:
- Utdanningsfond: Beløpet endres til 2000 kroner.

Dagens Medisin 13/10