Helt siden antidepressive legemidler kom på det norske markedet på 1960-tallet, har salget økt år for år. Men nå har trenden snudd. I volum sank salget i fjor med 0,7 prosent, mens målt i kroner dreier det seg om 20 prosent nedgang, tilsvarende 136 millioner kroner. Negativ omtale
- Hovedårsaken til den store nedgangen, målt i kroner, er tiltakene myndighetene har iverksatt for å redusere utgiftene for legemidler på blå resept; indeksprissystemet, etterfulgt av trinnprismodellen, sammen med generisk konkurranse, sier forsker Jørgen G. Bramness ved avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt Folkehelseinstitutt (Folkehelsa). Bramness er dr. med og spesialist i psykiatri. I 2003 registrerte Folkehelsa for første gang en stagnasjon i salget av depresjonsmidler, noe som ble forklart med at man hadde nådd et metningspunkt. - Nedgangen viser at det trolig ikke bare er snakk om at en metning, men også negativ oppmerksomhet rundt legemiddelgruppen, sier Bramness, og forklarer: - I fjor var det stor internasjonal fokus på disse legemidlene, blant annet var det flere medieomtaler om økt selvmordsfare ved oppstart av behandling med antidepressiva, i tillegg til at retningslinjene for de yngste brukerne ble endret. SSRI synker
Etter at SSRI-ene kom på markedet på begynnelsen av 1990-tallet, har den årlige salgsøkningen for dem vært betydelig. Men tallene fra Folkehelsa viser at det er i gruppen SSRI vi ser den største nedgangen i antall døgndoser (DDD) med 1,4 prosent, eller 27 prosent målt i kroneverdi. Samtidig øker salget av gruppen legemidler som fortsatt har patent (escitalopram og venlafaxin). Det er publisert noe forskning som kan tyde på at disse midlene har visse fordeler fremfor eldre, ikke patentbeskyttede. - Men som ved alle nyere legemidler vet vi ikke hele historien før det har gått noe tid, sier Bramness. - Patentbeskyttede legemidler er tungt markedsført, noe som ikke er tilfelle for legemidler uten patent. Da er det logisk at salget av legemidler som går av patent, synker - ettersom de ikke markedsføres. Dette er noe vi stadig ser, sier seksjonssjef Erik Hviding ved Statens legemiddelverk. Foretrukket legemiddel
Legemiddelverket sitter imidlertid ikke bare og ser på at dette skjer. - Vi vil innføre «foretrukket legemiddel» på terapiområdet, forteller Hviding. Legemiddelverket arbeider med en bestilling av en kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt Kunnskapssenter på feltet. Hviding regner med å iverksette «foretrukket legemiddel» i løpet av vinteren 2006- 2007 på samme måte som for statiner, blodtrykkssenkende midler og antihistaminer (fra 1. april). Men Legemiddelverket ser ikke for seg samme krav om bytte, som for statiner. Der må pasienter som står på andre legemidler, bytte til simvastatin. - Det vil ikke være riktig å kreve et bytte dersom pasienten står på et antidepressiva som fungerer godt, sier Hviding.
Antidepressiva - De mest brukte selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI): escitalopram (Cipralex), citalopram (Cipramil), sertralin (Zoloft), paroxetin (Seroxat). - Eksempler på ikke selektive monoamin reopptakshemmere, eldre, tradisjonelle (TCA): amitriptylin (Sarotex), klomipramin (Anafanil), doksepin (Sinequan). - Andre antidepressiva: Noen nyere som venlafaxin (Efexor), og eldre som mianserin (Tolvon). Kilde: Folkehelsa
Opphav:
Dagens Medisin 02/06

Kristin Henriksen