OSLO: Dette kom frem under utstyrsleverandørenes bransjetreff i Oslo 14. juni. Et sekstitall utstyrsleverandører møtes over to dager for å rette søkelyset mot offentlige anskaffelser i lys av loven som ble innført i 1999.

Les også: Strategisk uenighet bak lederskifte

Stadig tøffere anbudsrunder
De siste årene har stadig tøffere anbudsrunder og -krav bidratt til å presse ned prisene på medisinsk-teknisk utstyr og hjelpemidler for funksjonshemmede.

Ifølge en av foreleserne, avdelingsdirektør for offentlige anskaffelser i Direktoratet for IKT og forvaltning (DIFI), Dag Strømsnes, er dette en fordel for samfunnet i form av bedre forvaltning av skattebetalernes penger, men det er ikke like bra for alle leverandørene, ble det fremholdt fra leverandørhold.

Stadig vanskeligere betingelser og uforutsigbarhet har ført til at mange bedrifter har lagt ned virksomheten. Dette har dessuten gjort det vanskeligere å utvikle nye hjelpemidler for funksjonshemmede.

Arrangøren, Leverandører for helse-Norge (LFH), hadde invitert sentrale politikere og representanter for innkjøperne til å belyse de mange utfordringene som bransjen står overfor som følge av det offentlige anskaffelsessystemet.

– Kan spare ti prosent
Ifølge Dag Strømsnes kan bransjen i tiden fremover vente seg enda mer profesjonelle innkjøpere i sykehus og kommuner.

– I England sparer man ti prosent på en anbudsrunde, dette potensialet har vi i Norge også, poengterte han blant annet.

I dag handles det for 340 milliarder kroner over offentlige budsjetter, og avdelingsdirektøren anslo at offentlige anskaffelser gir et potensial for besparing på 20 milliarder kroner gjennom effektivisering – blant annet ved hjelp av sentrale rammeavtaler, bedre kontroll med driftsinnkjøpene og bedre investeringsprosjekter.

– Innkjøperne vil bli mer profesjonelle
Strømsnes understreket at altfor mange offentlige virksomheter har for dårlig innkjøpskontroll og at det derfor er viktig å få satt dette i system.

– Da skal dere møte proffe bestillere, slik at vi kan få til de gode anskaffelsene, fremholdt han, før han la til at mange av de offentlige innkjøperne har en del å hente når det gjelder holdninger til privat sektor.

– Vi må bli mer bevisst på å samspille og snakke  med privat sektor, erkjente han på vegne av det offentlige og opplyste at DIFI nå jobber med en veileder til bestillersiden om dette.

Slo et slag for metodevurderinger
Helse- og omsorgsministerens politiske rådgiver Tord Dale var blant annet opptatt av at helsevesenet skal bruke systematiske metodevurderinger (Health Technology Assessment  – HTA) som beslutningsstøtteverktøy, blant annet for å oppsummere kunnskapsgrunnlaget når man vurderer å innføre nye metoder lokalt eller nasjonalt.

– Dette vil blant annet føre til økte krav til dokumentasjon om klinisk effekt, nytte og kostnader ved bruk av ny teknologi, og det vil sikre overvåking av effekt og nytte over tid, fastslo han.

Dale inviterte bransjen til å komme med innspill til den nye stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet, der HTA blir tydeliggjort.

Vil samarbeid med bransjen
LFHs styreleder Jørn Dreyer kommenterte at det er flott at det satses på HTA-arbeid, men han innvendte samtidig at helsemyndighetene ofte søker informasjon i sykehusenes fagmiljøer og at de overser leverandørene.

– Vi kan gi mer informasjon om hva som finnes av teknologi, inviterte han Dale, som kvitterte med å si seg enig.

 – Vi vil spille på lag med bransjen, fastslo han.

– Vi er opptatt av å ha en god dialog med bransjen, og vi må ikke stirre oss blind på faglige råd fra sykehus men også ta imot råd fra bransjen, utdypet han.

På spørsmål om hvorfor det offentlig overlater til private givere å finansiere PET-maskiner var nok ikke deltakerne like fornøyd med svaret, der han henviste til Helsedirektoratet.

Uenige om anbud på hjelpemidler
De to stortingspolitikerne fra Arbeids- og sosialkomiteen, Robert Eriksson (FrP) og Tove-Linnea Brandvik (Ap) var invitert for å sette søkelyset på hjelpemidler overfor funksjonshemmede.

Brandvik imponerte deltakerne med sin bransjekunnskap som hun blant annet har opparbeidet gjennom mange år som funksjonshemmet, mens Eriksson var mest på linje med LFH i dette spørsmålet, da han sa seg kritisk til dagens system.

– Anbud er et veldig godt virkemiddel, men ikke innenfor hjelpemidler der det er enkeltindivider som har spesielle behov. Fremskrittspartiet ønsker å slippe flere aktører til, men ikke gjennom anbud, sa han.

Fremskrittspartiet vil videreutvikle dagens ordninger innenfor Folketrygden og ikke fragmentere dette til NAV, spesialisthelsetjenesten og kommuner, slik at brukerne skal slippe å forholde seg til mange instanser.

– Dette vil dessuten gi et mer likeverdig tilbud uavhengig av hvor man bor i landet, sa han blant annet.

– Slå dere sammen i klynger
Tove-Linnea Brandvik slo fast at brukerperspektivet må være utgangspunktet, men at også leverandørene må trekkes inn.

– Vi må ha et innkjøpssystem, men vi må bruke det på en god måte, var hennes resept.

Hun var blant annet opptatt av å øke innkjøpskompetansen og gjøre smartere innkjøp og foreslo dessuten at leverandørene må organisere seg i klynger – cluster – for sammen å levere varer til staten.

–Det er nødvendig å samarbeide for å få bindende avtaler. I offshore fungerer dette bra, staten vil bli en like krevende innkjøper som Statoil, advarte hun.

– Dialog viktigst
Overfor Dagens Medisin sier daglig leder i LFH, Trond Dahl Hansen, seg fornøyd med politikernes deltakelse, men han gjør det samtidig klart at Fremskrittsparti-representanten trakk frem de problemstillingene som bransjen er opptatt av.

– Anbud kan ikke benyttes på alle typer produkter, og anbudsprosesser for hjelpemidler fører til at mange ikke får ta del i nye produkter – men det aller viktigste med dette møtet er at vi nå har dialog med politikerne om bransjens utfordringer, sier han til Dagens Medisin.