Dette viser en ny studie ved Folkehelseinstituttet som legges frem på den internasjonale konferansen om rus og trafikk i Oslo (ICADTS.)
Hva kan man tåle?
Det arbeides med å fastsette «promillegrenser» også for legemidler og rusmidler. Både i Norge og andre land undersøker forskere hvilke mengder såkalte psykoaktive stoffer en bilfører kan ha i blodet uten at kjøreferdighetene nedsettes.
Dette er bakgrunnen for en studie der forskerne ved Folkehelseinstituttet sammenlignet Norges mest solgte sovemiddel, zopiklon, med alkohol. Tidligere studier viser at dette legemiddelet er forbundet med økt kollisjonsrisiko. I
Norge selges zopiklon først og fremst under navnet Imovane.
Sovemiddel kan være verre enn alkohol
I alt ble 16 menn ferdighetstestet både etter å ha inntatt zopiklon, narremedisin (placebo) og alkohol. De fikk to ulike doser zopiklon, som ble sammenlignet med en dose på 50 gram alkohol. Dette tilsvarer en halv liter rødvin, eller fire flasker pils à 0,33 liter.
Studien var dobbeltblindet slik at verken forskerne som utførte studien, eller forsøkspersonene selv, visste hva de hadde fått som studiemedisin før testene begynte.
Forskjellene
Resultatene viser at zopiklon reduserte reaksjonstiden betydelig, og mer enn alkohol.
– Dosen med 50 gram alkohol påvirket reaksjonstiden noe, men klart mindre enn zopiklon. For andre tester, eksempelvis tester på avansert planlegging og tester på impulskontroll, var derimot alkohol klart verst og førte til at testpersonene gjorde flere feil. Her ga våre to testdoser zopiklon lite påvirkning, sier Ingebjørg G. Gustavsen ved Folkehelseinstituttets divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning i en pressemelding.
Gjentatt testing
Alle testene foregikk ved hjelp av data – med programmer som ligner litt på dataspill.
Testene ble gjentatt flere ganger, og konsentrasjonen i blodet ble fulgt i opptil ti timer etter at studiemedisinen ble inntatt.
Som ventet var forsøkspersonene mest påvirket de første få timene etter inntak av test-stoffet.
Ulik påvirkning
Foruten type «medisin» som inntas før kjøring, har selvsagt dosen betydning. I denne studien ble det bare testet én dose alkohol, men to ulike doser sovemiddel. Både zopiklon og alkohol er såkalt sløvende midler.
– Det er interessant at to sløvende midler ser ut til å påvirke trafikkadferden ulikt. Det sier seg selv at både langsom reaksjonstid og nedsatt planleggingsevne er uheldig for bilførere. Hva som er verst, vil variere fra situasjon til situasjon. Både for alkohol, andre rusmidler og legemidler, må man alltid vurdere både typen stoff, blodkonsentrasjon og hvor lang tid det har gått siden inntak før man betegner kjøringen som «påvirket» eller trafikkfarlig, sier Gustavsen.
To av 1000 har for mye zopiklon i blodet
TEST-studien, som ble gjennomført i Norge i 2005–2006, viser at 2,1 prosent av tilfeldige bilførere hadde zopiklon i spyttprøven. Spytt gjenspeiler det som fins i blodet.
– Kanskje en tidel, det vil si at to av 1000, hadde såpass mye zopiklon i blodet at de burde ha latt bilen stå denne dagen, sier seniorforsker Hallvard Gjerde ved Folkehelseinstituttet.
Studien viser videre at tre av 1000 hadde alkoholkonsentrasjon over promillegrensen på 0,2
(td)