Sverre Harvei skulle bli 65 år før han gjorde som mange av sine kolleger, disputerte for den medisinske doktorgrad. I dag prøveforeleser han, i morgen forsvarer han sin doktoravhandling, og snart kan han titulere seg dr. med. Ikke unaturlig er temaet kreft. Som overlege ved Kreftregisteret har han førstehånds kjennskap til kreft i sin alminnelighet og ikke minst til prostatakreft, temaet for avhandlingen.
Doktoranden har brukt data fra sin arbeidsplass gjennom 25 år som utgangspunkt for studier av kreftformens utbredelse, utvikling, overlevelse og behandlingsresultater. Til grunn for avhandlingen ligger også studier av risiko for prostatakreft ved ulik fettsyresammensetning i blodet.
Doktoravhandlingen er utgitt i bokform på engelsk under tittelen "Epidemiological Aspects of Prostate Cancer. Studies based upon nation-wide registration in Norway".
Mettede fettsyrer øker kreftrisikoen
Harvei og hans samarbeidspartnere har blant annet analysert risikoen for å få prostatakreft i forhold til fettsyreinnholdet i blodet. De konkluderer med at økt mengde av visse fettsyrer i blodet gir risiko for prostatakreft.
- Totalmengden av umettede omega-3 eller omega-6 fettsyrer synes ikke å påvirke forekomsten. Derimot gir høye verdier av visse mettede fettsyrer økt kreftrisiko. Det er også tilfellet når det i blodet er økt mengde av den flerumettede fettsyren linolensyre. Forholdet mellom linolensyre og linolsyre synes dessuten å være av betydning for utvikling av prostatakreft, forteller Harvei, som viser til samme resultat i to amerikanske undersøkelser utført samtidig med hans arbeid.
Doktoranden og hans kolleger har i en annen undersøkelse dessuten undersøkt over tusen vevsprøver fra prostata for å studere sykdomsutvikling fra det som er ansett som forløperen (stadium 0) for prostatakreft.
- Materialet viser ingen tegn til kreftutvikling fra dette forstadiet, konstaterer Harvei.
Hyppigste kreftform
Prostatakreft er den hyppigste kreftform i Norge, og rammer i hovedsak menn over 50 år. Gjennomsnittsalderen for å få diagnostisert sykdommen er 75 år. Kreftformen er jevnt økende. Halve økningen skyldes økt antall eldre i befolkningen. Eldre menn får oftere prostatakreft enn yngre.
- Peker flere grupper seg ut?
- Sosialt og økonomisk bedrestilte befolkningsgrupper rammes oftere enn dårligere stilte. De bedrestilte synes imidlertid å ha bedre leveutsikter enn personene i den andre gruppen. Dessuten har gifte menn høyere risiko for prostatakreft enn ugifte, svarer doktoranden.
- Hvor lenge kan man leve med prostatakreft?
- Gjennomsnittlig overlevelse er over ti år når sykdommen ikke har spredt seg utenfor prostatakjertelen. Ser man alle med prostatakreft under ett, overlever mer enn halvparten denne kreftsykdommen, konstaterer Sverre Harvei, snart dr. med.
Opphav:Folk i farten, Dagens Medisin 04/98
Kjell Arne Bakke