– Norge best i hjertestansforskning

Tine Dommerud

På en verdenskonferanse i februar utpekte amerikanske og europeiske organisasjoner to norske forskningsprosjekter, begge fra Oslo universitetssykehus (OUS), som verdens viktigste innen feltet de siste fem årene.

Dette melder Helse Sør-Øst på sin nettside.

Gir bedre internasjonal behandling
Begge forskningsprosjektene har tatt utgangspunkt i at dødeligheten ved plutselig hjertestans er høy, men at det er mulig å gjøre noe med det.

Forskningsresultatene har ført til bedre behandling for pasienter i Oslo og Akershus – og for resten av landet.

Internasjonale retningslinjer for gjenoppliving har blitt, og vil bli påvirket, i tråd med resultatene fra Oslo universitetssykehus.

Pekt ut av Europa og USA
Organisasjoner for hjerte- og lungeredning fra flere verdensdeler var i forrige uke samlet i Dallas for å lage nye internasjonale retningslinjer. Én av oppgavene på konferansen var å nominere de to viktigste forskningsprosjektene de siste fem årene.

Både Europa og USA valgte ut to prosjekter fra forskningsgruppen ved Oslo universitetssykehus.

Hyggelig anerkjennelse
− Det er selvfølgelig hyggelig med en slik anerkjennelse, sier professor Kjetil Sunde ved Oslo universitetssykehus i en kommentar.

– Vi er veldig glade for at forskningen vår kan bidra til å redde liv og helse, og at mennesker fra land over hele verden også drar nytte av vår kunnskap, sier han.

Redningskjeden
De to prosjektene inngår som en del av en rekke studier om den såkalte «redningskjeden» i behandlingen av folk med hjertestans utenfor sykehus. Redningsskjeden består av følgende ledd:

• tidlig oppdagelse og tidlig varsling av 113,

• tidlig hjerte- og lungeredning (brystkompresjoner, ventilasjon - munn til munn),

• tidlig defibrillering (hjertestarter),

• en kvalitativ god sykehusbehandling.

Styrker det svakeste leddet
Forskerne ved Oslo universitetssykehus har systematisk studert og forbedret de svakeste leddene i denne redningskjeden, hvor kvaliteten av behandlingen står sentralt.

Totalt er rundt 200 artikler publisert fra forskningsgruppen siden 1994. Hovedfokus har vært gode brystkompresjoner, fornuftig samhandling mellom brystkompresjoner, bruk av hjertestarter og god sykehusbehandling.

Fordoblet overlevelse
Resultatet av dette kommer frem i artikkelen, som publiseres i tidsskriftet Resuscitation av Lund-Kordal og medarbeidere.

Studien viser at overlevelsen etter hjertestans ble doblet over en tiårsperiode, fra 7 til 13 prosent. Av dem som i utgangspunktet har best sjanse for å overleve en hjertestans, har prosentandelen som overlever, økt fra 15 til 35 prosent.

Vanlige folk bidrar
– Nordmenn flest er gode i hjerte- og lungeredning; langt flere lekfolk starter med gjenoppliving enn i de fleste andre steder i verden. Når kvaliteten til ambulansepersonell samt sykehusbehandlingen etter hjertestans i tillegg har blitt betydelig bedre, ser vi denne positive effekten på overlevelse, sier Sunde.

Funksjonsnivået ved utskrivelse, og etter ett år, har også blitt betraktelig bedret over denne tiårsperioden. Og svært mange av overleverne vender tilbake til et normalt liv.