Ny metode forbedrer strålebehandling

For å sikre seg at en kreftsvulst blir drept av bestrålingen, må også friskt vev i en sikkerhetssone rundt svulsten bestråles. Dette kan føre til alvorlige bivirkninger.

Strålebehandling av pasienter med brystkreft og lungekreft er spesielt krevende fordi svulsten forflytter seg mens pasienten puster.

Følger svulsten
Nå har Manish Kakar, avdelingsingeniør ved Oslo universitetssykehus (OUS) Radiumhospitalet, utviklet en datamodell ved bruk av kunstig intelligens.

Metoden gjør det mulig å følge svulstens bevegelser under strålebehandlingen. Tre til fire pustebevegelser er tilstrekkelig for at datasystemet skal kunne beregne de neste pustebevegelsene, skriver Apollon, Universitetet i Oslo sitt forskningsmagasin.

Mindre stråleområde
Datamodellen gjør det mulig å redusere stråleområdet med en firedel, noe som betyr færre bivirkninger.

Det er også håp om at metoden kan bidra til økt overlevelse ved at stråledosen til selve kreftsvulsten kan økes.

Gaborfilter
Det kan være vanskelig å skilne friskt vev fra kreftvev. Ved å se på bildet gjennom ulike frekvensfiltre, er det mulig å få en langt mer nøyaktig beskrivelse av noe som ikke alltid er synlig for det blotte øye. Et frekvensfilter kan sammenlignes med et prisme. Når hvitt lys sendes gjennom et prisme, blir lyset splittet opp i alle regnbuens farger.

Kakars «prisme » er noe bildebehandlere kaller for Gaborfilter. Det er en matematisk formel som fremhever strukturer. Filteret er allerede mye brukt til gjenkjenning av iris og fingeravtrykk.

Prognose
Manish Kakar har også utviklet en datamodell som kan forutsi utfallet av strålebehandlingen. I dag må man vente i fem år for å se om det går bra.

– Dette åpner muligheten for å kunne skreddersy behandlingen til den enkelte pasient i større grad enn i dag, sier Kakar til Apollon.
(ln)