Ny dopingteknologi i OL?
Medisinsk sjef i Antidoping Norge, Per Wiik Johansen, tror nye prestasjonsfremmende metoder innen idretten er like rundt hjørnet - om de ikke allerede er tatt i bruk.
Gynekologer tar hyppigst keisersnitt Petter Morten Pettersen
Forhåpentligvis blir vi ikke ført bak lyset av vinterolympierne som kjemper i Vancouver i disse dager. Men overlege dr.med. Per Wiik Johansen kan ikke utelukke at både designerdop - stoffer som er designet spesielt for dopingøyemed, men som foreløpig ikke kan spores - og nye metoder innen gendoping brukes under mesterskapet.
- Det vil nok være naivt å tro at lekene er helt rene, sier Wiik Johansen.
Kommende dopingform
- Gendoping er noe som kommer, det er helt sikkert. Men vi vet ikke om noen benytter seg av det allerede, forklarer Per Wiik Johansen.
Gendoping har stått på dopinglisten siden 2003, men foreløpig har ingen utøvere blitt avslørt for å ha benyttet seg av dette.
- Foreløpig er dette prematurt, men folk innen idretten tenker uten tvil på dette. Det er mye penger involvert i dagens sport, og erfaringen er at noen er villige til å gjøre alt for å vinne. Utøverne tar imidlertid en stor helsemessig risiko hvis de velger å benytte seg av en slik prematur teknologi, forklarer Wiik Johansen.
- Vi i antidopingmiljøet følger med, understreker han.
Biologiske pass
Wiik Johansen bekrefter at man om kort tid tar i bruk nye metoder for å følge blodprofilene til utøvere innen utholdenhetsidretter.
- Dette er såkalte biologiske pass. Her beregner man statistisk, på basis av tidligere målinger, hvordan en utøvers blodprofil bør og skal se ut ved en test, og man legger inn variabler som blant annet om hvor man har oppholdt seg samt treningsdosering, forklarer Wiik Johansen.
- Ut ifra disse beregningene finner man reelle blodverdier og hva som kan forklares naturlig. Hver utøver blir således sin egen kontrollør, og unormale variasjoner i blodverdier kan indirekte indikere bruk av dopingmidler. På denne måten skal det bli vanskeligere å snike seg unna, slår han fast.
Økt antall kontroller
Ikke bare toppidrettsutøvere kan bli tatt i dopingkontroller. I 2009 ble det gjennomført hele 2835 dopingkontroller i det nasjonale dopingkontrollprogrammet, og utøvere innen ski, friidrett og fotball var de som hyppigst ble testet. Et stadig større antall blir blodtestet.
Som lege eller øvrig helsepersonell er det viktig å tenke doping i forskriving av medikamenter når pasienten er idrettsutøver: - Som fastlege spesielt er det viktig å kjenne til dopinglisten og holde seg oppdatert på den, fremholder den medisinske sjefen.
Det finnes omtrent 250 preparater på dopinglisten. - Man bør sette seg inn i dopingreglementet. Må en utøver ha en medisin som står på listen, skal det søkes om fritak til Antidoping Norge i henhold til eget fritaksreglement, forklarer Wiik Johansen.
Stoler på legen
Idrettsmedisiner Terje M. Halvorsen støtter seg til det Wiik Johansen sier. - Idrettsutøvere stoler på legen sin, i likhet med alle andre, og de regner med at legene kan dopingreglementet, sier han.
Inggard Lereim, nestleder i det internasjonale skiforbundets (FIS) medisinske komité, fremhevet denne problematikken under det siste årsmøtet til Norsk idettsmedisinsk forening, der Halvorsen sitter som leder.
Det er spesielt to medikamentgrupper man skal være oppmerksom på.
- Astmamedikamenter og en rekke kortisonpreparater står på dopinglisten. Man må være oppmerksom ved forskriving av slike - og følge det regelverket som gjelder. Dette kan enkelt lastes ned fra Antidoping Norge sin hjemmeside. Der er alle forbudte medikamenter listet opp - i tillegg til reglene som gjelder for de ulike nivåer i idretten. Her kan også søknadsskjemaer fylles ut, sier Halvorsen.
Gendoping er et resultat av medisinsk forskning, som i utgangspunktet var myntet på behandling av ulike sykdommer - såkalt genterapi.
- Det internasjonale dopingbyrået (WADA) så tidlig at genterapi kunne utnyttes av idrettsutøvere - og plasserte derfor gendoping på dopinglisten allerede i 2003.
- På dopinglisten er gendoping definert som: «ikke-terapeutisk bruk av celler, gener, genetiske elementer eller modulering av genekspresjon som gir muligheter for å øke utøvers yteevne».
- Eksempel på gendoping: Man konstruerer et virus med et gen som produserer IGF-1, en faktor som stimulerer muskelvekst. Viruset injiseres så i utøverens blod. Viruset inkorporerer så IGF-1-genet i cellene i kroppen slik at det produserer vekstfaktoren. Sammen med trening gir IGF økt muskelmasse og styrke sammenlignet med om man bare skulle ha trent.
- Man spekulerer i om man må ha analytiske metoder som gir et samlet genuttrykk i blodet hos utøverne for å avsløre gendoperne.
- I februarutgaven av tidsskriftet «Science» viser en artikkel til to tilfeller der gendoping allerede har vært forsøkt tatt i bruk.
Gendoping medfører en stor helsemessig risiko. Blant annet skal det være økt risiko for nydannelse av virus, svulstutvikling, hjerneslag og hjerteinfarkt. Bivirkningene avhenger av hvilket gen som er tilført.
Tema: Idrettsmedisin, Dagens Medisin 04/10
Skriv kommentar
Dagens Medisin henvender seg spesielt til leger, farmasøyter, sykepleiere og beslutningstakere i helsesektoren. Kommentarfunksjonen er derfor først og fremst beregnet på tilbakemeldinger fra disse gruppene. Dagens Medisin forbeholder seg retten til å fjerne innlegg som er upassende eller i strid med god presseskikk.Annonse:
Flere nyheter
- Abonnere på nyheter:
- Nyhetsbrev
- RSS
- Mobil
