Ønsker fellesløft mot kreft

Anne Grete Storvik

Når det gjelder kreftforskning, håper administrerende direktør Bjarte Reve i Oslo Cancer Cluster (OCC) at 2010 blir like bra som fjoråret.

Oppmuntrende i fjor
2009 var nemlig et oppbyggelig år for norsk kreftforskning, poengterer Reve.

Han nevner medlemsbedrifter som har sikret seg avtaler med internasjonalt store selskaper; som for eksempel det norske legemiddelselskapet Algeta: I september inngikk selskapet en samarbeidsavtale med Bayer, og avtalen hadde en anslått verdi på over 4,8 milliarder kroner.

Dette er den største i sitt slag noen gang for et norsk legemiddelselskap.

Topp for bioteknologi
I fjor var også året da norsk bioteknologisk industri nådde et toppunkt:

«DiaGenic ble med sin blodprøve for tidlig oppdagelse av brystkreft kåret til årets mest innovative selskap av Norges forskningsråd og 1000 næringslivsledere. Lytix BioPharma og PCI Biotech har begge gått inn i lovende kliniske utprøvinger av ny kreftbehandling i 2009», eksemplifiserte Reve i en kronikk i forskning.no tidligere denne måneden.

Nødvendig samspill
I året som kommer, står mer samarbeid mellom bioteknologibedriftene og kreftforskning på dagsordenen til OCC. - Kreft er så komplisert at det må være samarbeid mellom offentlig og privat. Vi skal ha mer internasjonalt samarbeid enn vi har hatt til nå, sier Reve.

Og man er på vei: 80 prosent av medlemmene i OCC har allerede formelt samarbeid med hverandre. Dette gjelder både bedriftene og sykehusene.

Økonomisk veiledning
- Videre skal vi hjelpe mindre bedrifter med å få tilgang til kapital; hjelpe dem til å finne ut av støttejungelen i Forskningsrådet og EU, med å finne investorer - og hvordan de presenterer seg for investorene. Vi vil jo ikke at de små biotek-bedriftene skal dø ut.

Både forskere og legemiddelfirmaer var redde ved inngangen til det økonomiske skrekkåret 2009.

- En tredel av våre bedrifter kunne i praksis ha gått tomme for penger i løpet av året. Heldigvis gikk det ikke slik, og de kom seg igjennom det, sier han.

Norge henger bakpå
Å ta i bruk nye kreftmedisiner i Norge, er en sendrektig prosess. Hvorfor er det slik, og kan en forskerklynge som OCC gjøre noe for å forbedre tilgangen til ny medisin?

De svenske forskerne Wilking & Jønsson kom i 2009 med en rapport som sammenlignet kreftpasienters tilgang på medisiner i ulike land i Europa. Rapporten fastslår at Norge fortsatt bruker mindre av flere typer kreftmedisiner enn mange andre land i Europa. I 2007 brukte Norge mindre penger på kreftlegemidler per innbygger enn både Sverige og Finland, og langt mindre enn Danmark.

Reve viser også til Wilking. - Når det gjelder tall for overlevelse, ligger vi under Sverige, spesielt i forhold til menn. Vi ligger imidlertid godt an på et europeisk snitt, men svenskene er altså bedre enn oss.

Les også: - Norge risikerer et todelt helsevesen

Ulikheter mellom regioner
- Et annet problem er ulikheten mellom helseregionene i Norge, og på hvilket tidspunkt de velger å ta i bruk nye legemidler, sier Reve, som har et ikke enestående eksempel: For få år siden tok en i bruk Glivec i Norge, et legemiddel mot kronisk myelogen leukemi (KML). Men de ulike helseregionene tok det i bruk på forskjellig tidspunkt, spesielt Helse Nord ventet, mens Helse Sør og Helse Øst tok dette raskt i bruk.

- Hvorfor blir det slik?

- Kanskje er helseregionene lojale og venter på retningslinjene for bruk av det aktuelle legemidlet. Det skal man, men dette var en så viktig nyvinning innenfor medisinen at noen leger valgte å gi det med en gang. Det må naturligvis være retningslinjer. Men når finansieringen ikke nødvendigvis følger retningslinjene og DRG-systemet blir retrospektivt, blir det slik at legene må ta kostnadene fra eget avdelingsbudsjett dersom de velger å ta i bruk legemidlet tidligere, sier han.

 - Vi burde heller innføre DRG-takster prospektivt, slik at det ikke er økonomien som begrenser om kreftpasientene får den beste kreftbehandlingen.

Helbreder ikke, men forlenger livet
Kreftmedisinene som ikke helbreder, men som forlenger livet, er en utfordring for kreftforskningen og for pasientene.

- Glivec er ett eksempel på at det er mulig å finne kurative kreftmedisiner. Skotske helsemyndigheter viser til at snittet på forlengelse av livet når det gjelder kreftmedisiner, er på 6,8 måneder. Men helbredelse kan ikke være det eneste kriteriet, for mange pasienter vil ha dette for livsforlengelse og for å få være sammen med familien, sier Reve.

Innovasjonspark
I tiden fremover planlegges OCC Innovasjonspark ved Radiumhospitalet i samarbeid med Oslo kommune. Private midler skal reise bygget.

- Her blir det lokaler for biotek-bedrifter, Kreftregisteret, legemiddelfirmaer og en videregående skole som skal «sys sammen» med de andre i huset. Elevene kan for eksempel få hospitere i en biotek-bedrift, og forhåpentligvis får de mer offentlige penger å forske for senere i livet dersom de skulle ha lyst å fortsette med dette.

Inn med politikerne!
Reve konstaterer at det er lite offentlige midler til kreftforskningen:

- Uten Kreftforeningens støtte hadde vi ikke fått det til. Det er et paradoks at innsamlede midler må til. I USA går det åtte ganger så mye offentlige midler til kreftforskningen enn her til lands. Politikerne våre ser ikke dette: Vi har hatt dialog med de politiske partiene, men det har ikke skjedd noe ennå, fastslår Bjarne Reve.

Dagens Medisin 02/10