Ny dagsorden for legemiddelindustrien?

Anne Grete Storvik

Kritikerne syns imidlertid ikke at GlaxoSmithKlines (GSK) britiske toppsjef, Andrew Witty, er helhjertet nok i satsingen. De mener GSK godt kunne ha hatt det mer travelt med å utvide sin tilnærming til også å omfatte hiv og aids.

Gir tilgang til biblioteket
I forrige uke kunngjorde Witty at GSK vil offentliggjøre detaljene rundt 13.500 kjemiske forbindelser fra sitt eget bibliotek - forbindelser med potensial mot parasitten som forårsaker malaria i Afrika sør for Sahara, og som dreper minst én million barn hvert år.

Fem forskere har tilbrakt ett år på å identifisere to millioner molekyler i GSKs bibliotek, for å identifisere dem som viser seg lovende mot malaria. Selskapet opplyser at de vil gi informasjonen til vitenskapelige tidsskrifter.

Må fortjene tilliten
Witty sa i sin tale i tenketanken The Council on Foreign Relations i New York at legemiddelfirmaer må fortjene tilliten i samfunnet - ikke bare ved å møte forventningene, men å overgå dem.
- Multinasjonale legemiddelfirmaer må balansere samfunnsansvaret sammen med behovet for å gjøre profitt for sine aksjonærer.

Ifølge avisen The Guardian har initiativet fått en noe reservert mottakelse av hjelpeorganisasjoner, som Leger Uten Grenser. Den britiske organisasjonen Oxfam, som er en sammenslutning av tolv uavhengige og private hjelpeorganisasjoner, stiller spørsmål om andre store legemiddelfirmaer ønsker å utvikle behandlinger fra patenter som tilhører GSK.

Koster lite
Witty mener forskerne vil, og bør, gripe sjansen. Han hevder at initiativet er et bidrag for å gi forskere i hele verden 13.500 nye muligheter til å starte forskning.

De færreste ser ut til å tvile på Andrew Wittys oppriktighet i hans ønske om å forbedre helse i utviklingsland. Men kritikere av GSKs konsernsjef påpeker at tiltakene hans for å redusere prisen på medisiner i fattige land, har kostet lite for Storbritannias største, og verdens nest største, legemiddelfirma. De minner om at det kan være økonomiske fordeler i sikte i vekstmarkedene i årene som kommer.

Hadde håp
I februar i fjor annonserte Witty legemiddelselskapets initiativ for å gjøre medisiner mer tilgjengelige i fattige land. Selskapet innrømte at patenter hindrer utviklingen av medisiner.

- Vi håper andre selskaper vil bli med på å dele patenter slik Andrew Witty nå legger opp til, og vi ser gjerne at flere bidrar med lavere priser på medisiner og mer forskning på u-landssykdommer, uttalte administrerende direktør Åge Nærdal i GSK Norge til Dagens Medisin i februar i fjor.

Men ingen av de store farmasøytiske selskapene viste noen interesse. Forskerne har heller ikke stått i kø, slik både toppsjef Witty og Nærdal håpet på.

Lyttet til rådene
Dr. Bernard Pécoul er administrerende direktør for Drugs for neglected disease Initiative. Han er slett ikke overrasket. - De rådførte oss. Vi sa at patentsamarbeid ikke er nok, sa han.

GSK hørte på Pécouls råd og har nå etablert et kunnskapssamarbeid for å støtte forskere med ideer fra hele verden som ønsker å utforske kunnskapen ved  GSKs forskningslaboratorier i Tres Cantos i Spania.

Liv i fare
Oxfam var en av mange organisasjoner som benyttet anledningen under kunngjøringen i forrige uke til å vende tilbake til hiv-argumentet.

- Selskapet er fremdeles sent ute med et mer presserende problem; mangelen på billige og effektive medisiner mot hiv. Liv står i fare på grunn av mangel på billig annengenerasjons antiretrovirale legemidler og mangel på medisin for barn, påminner Oxfams helsepolitiske seniorrådgiver, dr. Mohga Kamal-Yanni.

Han mener GSK står i veien for en løsning fordi de ikke vil delta i UNITAID-samarbeidet, som er en internasjonal innkjøpsordning for medisiner til utviklingsland. Ordningen ble opprettet i 2006, og Norge var ett av fem land som var med på å etablere denne. 

Snakker ikke sammen
Hvorfor har det så ikke skjedd noe mer, etter at Wittys kom med sitt initiativ for et år siden? De farmasøytiske selskapene verken snakker eller samarbeider med hverandre - de konkurrerer:
- Witty og GSK kan invitere andre selskaper til å delta i et patentsamarbeid for neglisjerte sykdommer, der ingen av dem vil tjene penger fordi bare fattige mennesker får medisinene. Men han er motvillig til å delta i et samarbeid for hiv-medisiner som er svært lukrative i den rike verden, kommenterer helseredaktør Sarah Boseley i The Guardian.

Imidlertid snakker GSK nå alvor med UNITAID. I fjor dannet GSK selskapet Viiv, hvor de eier 85 prosent, og legemiddelfirmaet Pfizer 15 prosent. Men ut over å forplikte seg til å hjelpe UNITAID med å sette opp et samarbeid, har de ikke forpliktet seg til noe som angår patenter.

Uaktuell
Åge Nærdal sier til Dagens Medisin at denne typen forskning er uaktuelt.

- GSK i Norge driver bare klinisk forskning på sykdommer som rammer norske pasienter. For øvrig er det som kjent lite forskningsbasert legemiddelindustri i Norge, og trolig få firmaer som har råd til å la forskere arbeide med oppgaver som ikke forventes å gi økonomisk inntjening, sier han.

Nettopris uten fortjeneste
- GSK og legemiddelindustrien får stadig kritikk for ikke å gjøre nok når det gjelder hiv/aids-medisiner til den fattigste befolkningen?

- Når det gjelder GSK, selges alle hiv-medisiner til nettopris uten fortjeneste i de fattigste landene i verden, og selskapet har gitt lisenser for lokal produksjon av hiv-medisiner til åtte lokale legemiddelfirmaer i sørlige Afrika. For å kunne gjøre dette, er GSK avhengig av å tjene penger. Noe av inntjeningen kommer fra hiv-medisiner i vestlige land, og dette er grunnen til at disse patentene ikke er frigitt, sier Nærdal.

KILDER:
The Guardian, BusinessWeek.com, www.gsk.com, www.regjeringen.no, oxfam.org, www.cfr.org, www.dndi.org

Dagens Medisin 02/10