AMK-konflikten i Oslo: – Sunn fornuft ville ha hjulpet mye

Lisbeth Nilsen

Søndag 3. januar oppsto en situasjon ved akuttmedisinsk kommunikasjonsentral (AMK) ved Oslo universitetssykehus. Et nødanrop ble av AMK-sentralen oppfattet som vanskelig og innringeren som truende, og politiet ble tilkalt før ambulansen kom til stedet.

De pårørende har anmeldt forholdet. De mener hjelpen kom for sent og at dette bidro til at et familiemedlem i 60-åriene døde.

Dagens Medisin har bedt psykiater og psykoanalytiker Sverre Varvin om å kommentere utdrag fra loggen som TV2-nyhetene gjenga på nett i forrige uke. Ifølge TV2 er dette starten på den første samtalen til AMK-sentralen.

Sunn fornuft
– Folk som mottar nødanrop må klart tåle mer av fornærmelser og aggresjon og må få hjelp til å forstå vanskelige samtaler som kan oppstå, sier Varvin, som er seniorforsker ved Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress (NKVTS).

– Hvordan kunne operatøren ha snudd samtalen?

– Det ville sannsynligvis vært enkelt å snu samtalen og dermed ha unngått den situasjonen som oppsto. Dialogen tar en vending når AMK-operatøren reagerer på skjellsord ved å oppdra vedkommende i stedet for å berolige. Alminnelig sunn fornuft ville ha hjulpet mye. AMK-operatøren burde ha sagt at han skjønner at innringeren er redd, at han beklager ikke å ha oppfattet husnummeret og at den som ringer, skal få hjelp. Slik jeg leser utdraget fra loggen, forstår ikke AMK-operatøren hvor sårbar en person er i en slik situasjon – og at redsel kan uttrykkes ved aggresjon.

Uvante med uttrykk
Varvin, som har lang erfaring i å tolke samtaler, mener det er relativt enkelt å roe ned en person i en slik situasjon.

– Men det krever et visst indre arbeid, og den som er utsatt for utskjelling og beskyldninger, må ikke la seg krenke. Mange utlendinger har en historie med ikke å bli hørt, og det kan gjøre tilsvarende situasjoner som denne enda vanskeligere, påpeker Varvin.

Hans erfaring med mange ikke-etnisk norske er at de er uvante med hva som er sterke uttrykk i Norge og hvilken valør de har. – I terapi kan jeg oppleve at klienten bruker ord som nordmenn flest vil oppleve som støtende.

Føler seg misforstått
– I hvilken grad blir personer med fremmekulturell bakgrunn mer misforstått enn etnisk norske?

– Jeg kan si med sikkerhet at mange blir misforstått, og at de føler seg lett misforstått. Dette gjelder særlig folk som har vært traumatisert. Men samme situasjon kunne ha oppstått med en etnisk norsk person, og det er vanskelig å si om dette kan betegnes som rasisme, svarer Sverre Varvin.

Lykkes i stor grad
Avdelingsoverlege Gunnar Farstad i AMK-sentralen Oslo og Akershus reagerer på Varvins kommentarer:

– Våre operatører tåler både fornærmelser og skjellsord nærmest daglig. Tall fra i fjor viser tolv klager på i alt 120.000 gjennomførte ambulanse- og luftambulanseutrykninger fra AMK-sentralen i Oslo og Akershus. Dette sier noe om at kommunikasjonen lykkes i svært stor grad.

Uforståelig
Farstad kjenner seg ikke igjen i uttalelsen om at det sannsynligvis ville være enkelt å snu samtalen.

– For meg er det uforståelig at en kompetent og erfaren psykiater som Sverre Varvin velger å uttale seg så kategorisk uten å kjenne AMK-operatørens arbeidssituasjon eller den konkrete hendelsen – utover det utdraget av de aktuelle samtalene som er gjengitt skriftlig i mediene. Når det er sagt, har vi i AMK-sentralen langt på vei sammenfallende syn i forhold til Varvins uttalelser om de utfordringene ikke-etnisk norsk møter i Norge, sier Farstad.

Betydelig arbeid nedlagt
Han forteller at det har blitt nedlagt et betydelig arbeid siste årene, og at det er brukt betydelige ressurser på utfordringene ved krevende samtaler.

– Noe av det arbeidet som har vært omtalt i mediene, har vært gjort i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (Nakmi) og Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (Kokom).

Ønsker uhildet vurdering
Fylkeslegen har åpnet tilsynssak, noe Gunnar Farstad kommenterer som forventet.

– Nå gjør vi alt vi kan for å bidra til å få en uhildet, faglig vurdering av den inntrufne tragiske hendelsen, understreker Farstad.

DM-fakta: AMK-saken i Oslo

Søndag 3. januar mottok AMK-sentralen i Oslo nødanrop fra en person av tyrkisk opprinnelse som ba om ambulanse til en slektning i 60-årene som var bevisstløs i en leilighet på Tøyen.

Samtalen som fulgte, ble preget av misforståelser og uro.

AMK-sentralen opplevde situasjonen som vanskelig og truende – og ba til slutt politiet om hjelp.

Politiet rykket ut til leiligheten hvor kvinnen lå, og det oppsto basketak med pårørende.

Politiet startet gjenoppliving av kvinnen i påvente av at situasjonen skulle roe seg slik at ambulansepersonalet kunne overta.

Kvinnen ble senere erklært død.

Ledelsen ved Prehospitalt senter, Oslo universitetssykehus, skal granske saken.

Fylkeslegen i Oslo Akershus har opprettet tilsynssak.
 

DM-fakta: Utdrag fra loggen

Deler av utdrag fra AMK-sentralens logg, gjengitt i TV2 på nett i forrige uke.  Ifølge TV2 er dette starten på den første samtalen til AMK-sentralen:
– Hallo?
– Ja, Medisinsk nødtelefon.
– Vi vil ha en ambulanse til Jens Bjelkes gate 43 umiddelbart.
– Hva skjer der?
– Det handler om bestemor. Det har skjedd noe med henne.
– Ja, hallo?
– Kan dere komme til Jens Bjelkes gate med en gang?
– Ja, men hvilket nummer?
– Jens Bjelkes gate 43.
– Ok, og hvilken etasje?
– Første etasje.
– Og hva skjer der?
– Svigermoren min er veldig dårlig.
– Ja, er hun bevisstløs?
– Ja, de ringte meg med en gang. Kom med en gang!
– Ja, men du, vi er på vei til å komme, men nå må jeg vite hva som skjer der?
– Jeg bor i Bjerke, jeg fikk beskjed...
– Ja, men...
– Hun er dårlig. Hun er dårlig, sier jeg. Hun er dårlig, veldig dårlig. Besvimt, besvimt. Du hører jo ikke hva jeg sier kamerat. Du hører...
– Jo, jeg hører hva du sier, men kan du ikke roe deg litt ned da.
– Hør da, slutt å mas. Bare send en jævla forpult ambulanse!
– Det er ikke noe forpult ambulanse. Det heter ikke det.