Klare Frp-krav til Samhandlingsreformen

Tine Dommerud

Helse- og omsorgskomiteen har drøye tre måneder på seg til å diskutere, behandle og komme frem til et forslag som sendes til statsråd Anne-Grethe Strøm-Erichsen. I slutten av april skal reformens innhold bankes gjennom på Stortinget.

Flere dager i neste uke kommer både fagforeninger og interesseorganisasjoner til Helse- og omsorgskomiteen. Diabetesforbundet, Handikapforbundet og Pensjonistforbundet er først ute.

Radikale endringer må til
En av dem som allerede nå er kritisk, er Fremskrittspartiets helsepolitiske talsmann, Per Arne Olsen. Han erklærer nå at samhandlingsreformen i sin nåværende form er null verdt. – Det må radikale endringer til i reformen, sier Olsen.

Han viser til at reformen er lite konkret og at store pasientgrupper omtrent ikke er omtalt. Blant andre gjelder dette rehabiliteringsfeltet og rusfeltet.

Maktarroganse
- Reformen er svært mangelfull og lite konkret. Heldigvis har det kommet signaler om at regjeringspartiene ønsker å gjennomføre ganske radikale endringer i samarbeid med opposisjonen.

- Det gjenstår å se om statsråden lar Stortinget endre på innholdet. Dersom behandlingen blir like maktarrogant som under statsbudsjettet, blir det intet bredt forlik i samhandlingsreformen, konstaterer Olsen.

Tre hovedkrav
Olsen varsler allerede nå tre av hovedkravene for at en samhandlingsreform skal få FrPs støtte:

– Finansieringssystemet må endres slik at staten tar en større del av ansvaret, også for kommunale helsetjenester, forebygging og eldreomsorg. Dernest må rehabilitering få et langt sterkere fokus i samhandlingsreformen, dette for å få et helhetlig behandlingsløp som ivaretar pasientenes behov for oppfølging.

- Vi krever også at eldreomsorgen må få et kjempeløft i reformen, som sikrer juridisk rett til sykehjemsplass, økt bemanning, økt legedekning, og ikke minst nok sykehjemsplasser.

Likeverdighet!
- Fremskrittspartiet kan ikke være med på en reform som øker de kommunale helseforskjellene. Slik reformen ligger nå, vil man få de samme forskjellene for sykehustjenester som vi har sett i eldreomsorgen.

–  Vi må tilstrebe et likeverdig helse og omsorgstilbud for alle landets innbyggere, og da må vi ikke øke forskjellene ved å gi kommunene finansieringsansvaret for flere tjenester. Vi burde gått i stikk motsatt retning, påpeker Olsen.

Glemt i fire år
Olsen viser til at samhandlingsreformen omtrent ikke omtaler rehabiliteringsfeltet og rusfeltet. 

– Rehabilitering, habilitering og rusomsorg må få helt andre roller i en eventuelt samhandlingsreform. Dette er felt som har blitt glemt av regjeringen i fire år, nå er det på tide å handle. Samhandlingsreformen må bli en helhetlig helsereform som sørger for at enkeltindividet, pasienten, kommer i fokus, og ikke systemet for systemets skyld, erklærer Olsen.

Åpent for innspill
Saksordfører Are Helseth (Ap), sier i en kommentar at Norge allerede har en av verdens beste helsetjenester.

– Den gjelder for hele befolkningen. Men hvis vi står stille, vil vi falle nedover på listen.
Derfor skal vi hele tiden forbedre oss og samhandlingsreformen skal gjøre oss bedre. Dette kommer vi til å få til ved å lytte til pasienter og fagfolk og bruke faktakunnskap, sier han.

Helseth presiserer at stortingsmeldingen er sterk på statusbeskrivelsen, og han registrerer at alle miljøer er enig om det. – Når det gjelder hva vi bør gjøre, beskriver stortingsmeldingen et handlingsrom på mange områder. Derfor vil jeg i dag, før høringene i komiteen starter den 11. januar, være åpen for de innspill som vil komme.

Folk skal være mindre syke
Saksordføreren mener dette vil gi det beste grunnlaget for å gjøre endringer som forbedrer helsetjenesten.

– Det får vi til ved at folk blir mindre syke og ved at sykdomsforløp som krever mange typer behandling, koordineres bedre, og at vi legger mer vekt på rehabilitering. Det holder ikke at operasjonen er vellykket hvis opptreningen etterpå er for dårlig. Ingen reform kan være den endelige fullbyrdelse av noe så vanskelig som moderne helsetjeneste. Fagfolk, pasientorganisasjoner og politikere må alltid søke forbedringer i takt ny medisinsk forskning og endringer i samfunnet.