fredag 3 september 2010

2009-05-30

Ulf E. Kongsgaard, professor i anestesiologi og seksjonsansvarlig ved anestesiavdelingen på Radiumhospitalet, opplever svært sjelden at noen ber om hjelp til å dø.

Anne Grete Storvik

- Jeg er stadig overrasket over hvor sjelden vi får spørsmål fra pasienter om å avslutte livet, sier professor Ulf E. Kongsgaard til Dagens Medisin.

Ombestemmer seg
- Det vi opplever, er at spørsmålet gjerne kommer i en fase hvor pasienten for eksempel har fått vite om en ny spredning og har blitt sykere. Men når tiden går og pasientene har fått hjelp, ombestemmer de seg. Da glemmer de nærmest at de har spurt om dette, forteller han.

- De gangene jeg har blitt møtt med spørsmålet, har jeg altså sett at pasientens syn på dette ofte har endret seg i løpet av sykdommen.

Vil leve lengre
Kongsgaard får derimot alltid spørsmål om det motsatte: - Mange ber om hjelp til å leve litt lengre for å få oppleve en konfirmasjon eller barnedåp: Det er dette vi møter, sier han.

- Jeg respekterer at debatten dukker opp med jevne mellomrom. Etter mitt syn skulle imidlertid Fremskrittspartiet heller ha satt fokus på lindrende behandling for dem som blir alvorlig syke og er fortvilt på grunn av smerte eller andre plagsomme symptomer - for her kan vi hjelpe mange, sier han.

Aldri aktuelt
Kongsgaard sier at han selv har et klart standpunkt, og det er blant annet basert på lang klinisk erfaring.

- For meg er aktiv dødshjelp aldri aktuelt. Det er for øvrig et tankekors at de som har det klareste synet på ønsket om aktiv dødshjelp, ofte er friske - og som synes det er vanskelig å forestille seg at en skal bli syk selv, påpeker han.

Angst for å ligge andre til byrde
- En av årsakene til at folk er opptatt av spørsmålet om aktiv dødshjelp, er angsten for å ligge andre til byrde, sier Reidun Førde, professor ved Seksjon for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun mener det er viktig å holde på debatten, som de siste årene har dukket opp med jevne mellomrom.

- Det er en viktig utfordring for et velferdssamfunn å si til pasienten at vår oppgave er å gi deg verdighet. Dette er et solidaritetsansvar og ikke en individuell løsning, sier hun.

Vi må stille opp
- Jeg er redd for at vi får et samfunn der verdighet er forbundet med hvorvidt en er selvhjulpet - at vi er redde for et kaldt samfunn. Vi må stille opp når mennesker føler seg hjelpeløse. Det er ikke smerten, det er angsten som får mennesker til å stille spørsmålet om aktiv dødshjelp, mener Førde.

- Vi må finne ut hva som skaper trygghet i et individ, legger hun til.

Helse- og omsorgskomiteens leder, Harald T. Nesvik (Frp), er imot at aktiv dødshjelp skal være lov, men sier han aksepterer at Fremskrittspartiets landsmøte fattet vedtaket.

- Det sier seg selv at dette vil foregå under et strengt regelverk med betydelige avgrensinger. Det er åpenbart at helsepersonell ikke skal pålegges å gjøre noe slikt. Avgrensingene er viktige, og helsepersonell skal ha full rett til å reservere seg. Vi skal aldri havne i den situasjonen at helsepersonell som har skrevet under på at de skal redde liv, skal være nødt til å ta liv, sier han.

En håndfull personer
Nesvik ser at eldre syke kan komme til å føle at de er overflødige og til bry når en slik debatt dukker opp. - Det er ikke i disse tilfellene dette gjelder. Vi skal gi en eldreomsorg som sørger for at de som skal ha hjelp får hjelp, sier han.

- Aktiv dødshjelp kan brukes i de tilfellene der smertehelvetet er så stort at det ikke går å gi noen lindrende behandling. Det er svært viktig at en i denne debatten medvirker til å avklare at dette kun vil dreie seg om en håndfull personer, sier Nesvik, som presiserer at det ikke vil dreie seg 600-700 personer i året, slik det har blitt antydet i mediene.

Debatt om aktiv dødshjelp

Fremskrittspartiets landsmøte ga i forrige uke sin støtte til aktiv dødshjelp.

- I etiske regler for leger heter det: «Å avslutte eller ikke sette i gang hensiktsløs behandling, er ikke å regne som aktiv dødshjelp.

- Legeforeningen har uttalt at den er klart imot aktiv dødshjelp.

- Det svenske Statens medicinsk-etiska råd uttalte i november i fjor at legers muligheter til, i spesielle tilfeller, å forskrive legemidler ved selvvalgt livsavslutning, bør utredes.

- Christian Borch Sandsdalen var den første legen i Norge som ble satt under tiltale for såkalt aktiv dødshjelp. Sandsdalen-saken gikk for Høyesterett i 2000.

Kilder: Norges Høyesterett, dagensmedisin.no og Statens medicinsketiska råd.

Dagens Medisin 10/09

Tilbake til forsiden