Jobbforhold bidrar til uføre innvandrere

Lisbeth Nilsen

Innvandrere fra utviklingsland og fra Øst-Europa har i gjennomsnitt drøyt dobbelt så stor risiko for å bli uføretrygdet enn etnisk norske og vestlige innvandrere.

Når det tas hensyn til yrke, reduseres risikoen betraktelig. Og når resultatet også korrigeres for inntekt, er det ingen forskjell på innvandrere og etnisk norske, ifølge en ny undersøkelse.

– Til tider har det vært en hetsaktig propaganda mot innvandrere i forhold til uførepensjon, og oppfatningen bygger trolig på mangelfulle data. Dette sier professor og førsteforfatter Bjørgulf Claussen ved Seksjon for sosialmedisin, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo, til Dagens Medisin.

Tung jobb, lav lønn
Studien har data fra Oslo-undersøkelsen i 2001–2001, fra Statistisk sentralbyrå og fra daværende Rikstrygdeverket. Undersøkelsen er nylig publisert i Scandiavian Journal of Public Health.

– Ufaglærte, også etnisk norske, har omkring fem ganger større risiko for å bli uføre enn folk i funksjonærstillinger. Hadde man undersøkt ikke-innvandrere i Norge med lavstatusyrker, ville det trolig ikke ha vært noen forskjell mellom disse og innvandrere, påpeker Claussen.

Flere med lav inntekt
Det er også flere uføretrygdede med lav enn høy inntekt.

– Reflekterer lønnen en mer belastende jobb, eller kan man tolke det dithen at det er lavere terskel for å søke uføretrygd når inntekten er veldig lav?

– Begge deler kan være riktig. Motivasjonen for å søke uførepensjon kan være større ved tungt og dårlig betalt jobb, men jeg tror nok at større jobbkrav er langt viktigere.

Ser ut til å tåle mer
Deltakerne i studien besvarte tre spørsmål om jobben sin: om arbeidet er tungt, om de har kontroll over eget arbeid og om de jobber skift.

– Generelt øker risikoen for uførhet ved tungt arbeid og manglende kontroll. Vi ble imidlertid overrasket over å finne at innvandrere ser ut til å tåle mer og kan ha høyere terskel for å søke uføretrygd enn etnisk norske. Nevnte risikofaktorer slår ikke like hardt ut hos førstnevnte gruppe, selv om forskjellen ikke var statistisk signifikant, forteller Claussen.

Psykisk og selvrapportert helse
Han legger til:

– Men vi ble kanskje aller mest overrasket over å finne en tendens til lavere risiko for uførepensjon hos innvandrere enn etnisk-norske når vi justerer for psykisk helse og selvrapportert helse. Risikoen var redusert med over 35 prosent. Selv om heller ikke disse tallene er statistisk signifikante, var tendensen at dårlig helse og høy skåre på psykiske plager mer utslagsgivende for etnisk norske enn innvandrerne.

Kan avlive myte
Professoren viser til en større norsk studie, publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i 1991 (Grünfeld og Noreik).

– Denne undersøkelsen fikk stor oppmerksomhet den gangen og konkluderte med at enkelte innvandrergrupper var sterkt overrepresentert på uførestatistikken, uten tilsynelatende en god forklaring. I dette materialet var det ikke tatt hensyn til verken type jobb eller inntekt. Tendensen i vår studie gir grunn til å avlive myten om at innvandrere blir uføretrygdet uten en god grunn, sier Claussen.

Ingen forskjell
Felles for både etnisk norske og ikke-vestlige innvandrere er forhøyet risiko for uførhet ved dårlig mental helse. Høy skår på psykiske plager gir opptil åtte ganger økt risiko for å falle ut av arbeid.

I dette materialet var det 18 prosent som anga dårlig selvrapportert helse, noe som ifølge Claussen sammenfaller med andre studier. Dårlig selvrapportert helse reflekterer en cirka femdoblet risiko for å bli uføretrygdet noen år senere.