Bekymret for personvernet

Mari Rian Hanger

I et felles årsmeldingssammendrag kommer alle landets pasientombud med en felles bekymringsmelding for personvernet. - Det er flere forhold som er bekymringsverdige i forhold til dette, sier pasientombud Kjell J. Vang i Nord-Trøndelag.

Han mener det er skremmende at stadig flere vet stadig mer om våre intime detaljer.

- Dette er et problem for de som har lidelser de ikke ønsker at omverdenen skal vite om. Det er alvorlig hvis den økte åpenheten fører til at pasienter holder tilbake opplysninger for fastlegen sin, fordi de er redde for at et kontrollkorps fra NAV kan komme og hente journalen, sier Vang.

Internrevisjoner
Økende bruk av internrevisjoner fører til at personvernet trues, mener Vang.

- Pasientjournaler må granskes for å finne ut om alt har fungert som det skal. Opplysningene skal anonymiseres, men dette gjøres ikke, sier Vang.

 Andre forhold som truer personvernet, er kodingen av blåresepter, der apotekansatte nå kan se hvilken diagnose pasienten har.

- Dessuten innhenter NAVs kontrollorgan pasientjournaler uten pasientens samtykke, og sensitive opplysninger gis fra lege til for eksempel forsikringsselskap, sier Vang.

Snoking
Snoking i pasientjournalene blir oppdaget med jevne mellomrom. - Jeg vet ikke hvilket omfang snokingen har, men jeg tror at de tilfellene som avsløres, bare er toppen av isfjellet, sier pasientombudet.

En del pasienter melder at de er bekymret for at noen har snoket i journalen deres. Men mange synes også det er ubehagelig å be sykehuset om å sjekke dette, i tilfelle de tar feil.

Vang påpeker at de fleste tilfellene av snoking avsløres ved tilfeldigheter. - Flere avsløringer kommer «tilfeldig», altså ikke etter systematisk kontroll, men ved at pasienten plutselig får mistanke om at opplysninger har havnet der de ikke skulle, sier Vang.

Liten risiko for å bli tatt
Statens helsetilsyn har uttrykt seg bekymret i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet: «… muligheten for å avdekke snoking, og risikoen for å bli tatt for slikt, (er) så lav at det har utilstrekkelig preventiv effekt».

- Sykehusene tar stikkprøver av loggen for å kunne se hvem som har vært inne i journalen. Men dette gjøres så sporadisk at risikoen for å bli tatt er liten. Det bør være mye større grad av kontroll, sier Vang.

Han mener snoking foregår både av uvitenhet fra helsepersonellets side, og av nysgjerrighet.

- Antakelig vet for mange for mye om oss. Konsekvensen kan bli at tilliten til helsetjenesten smuldrer. Det er et kjempestort tankekors at disse forholdene finnes i helsetjenesten. For nettopp helsetjenesten, som er der for å legge vernende hender på oss og rundt oss, burde gå foran i personvernet, sier Vang.

Anonymiserer ikke

Pasientombudet i Helse Nord-Trøndelag har meldt Psykiatrisk klinikk i fylket til Helsetilsynet fordi de ikke anonymiserer pasientopplysninger ved internrevisjoner. - Storm i et vannglass og konstruert paranoia, sier avdelingsoverlege Nils Håvard Dahl ved Psykiatrisk klinikk om saken.

Psykiatrisk klinikk i Helse Nord-Trøndelag anonymiserer ikke pasientopplysninger når de gjennomfører internrevisjoner. Dette skal ifølge loven gjøres.

Pasientombud Kjell J. Vang i Helse Nord-Trøndelag har tatt opp saken med klinikken. - Jeg fikk til svar at det ikke var hensiktsmessig å anonymisere opplysningene. Det var altså for mye jobb, sier Vang, som har sendt saken over til Helsetilsynet i fylket.

Skal sladdes
Psykiatrisk klinikk i Nord-Trøndelag har interne revisjoner av pasientjournaler. Det vil si at revisjonen utføres av revisorer fra annet sykehus i samme helseforetak.

I slike tilfeller skal journalene sladdes. Det gjøres ikke ved klinikken.

- Ved enhver revisjon forutsettes det at noen er gitt tillit til å se og beholde sensitiv pasientinformasjon. Dette gjelder for eksempel Helsetilsynet, NAV og Kontrollkommisjonen. Det er vanskelig å forstå at ikke internrevisorer kan betros den samme tillit, sier avdelingsoverlege Nils Håvard Dahl ved Sykehuset Levanger.

Han påpeker at klinikken er en av få klinikker i landet som er ISO-sertifisert av Det Norske Veritas. Sertifiseringen forutsetter internrevisjoner. - Internrevisjoner er et positivt og nødvendig tiltak, som skal bedre pasientbehandlingen. Vi mener man må stole på dem som utfører revisjonen, sier Dahl.

Storm i vannglass
Han mener saken er storm i et vannglass. - Dette er konstruert paranoia. Hvis man skal slå ned på vår internrevisjon, må man også se på andre tilsynsmyndigheter, sier Dahl.

- Ser du problemet ved at uvedkommende personer her får innsyn i sensitive opplysninger?

- Man kan ikke revidere i psykiatrien uten at personer får innsyn i sensitive opplysninger, og det er feil å kalle revisorene for uvedkommende, sier Dahl.

Praktisk umulig
Han mener det er umulig å sladde alle opplysningene.

- I tilfelle må revisorene si ifra på forhånd hvilke journaler de ønsker å se. Da blir det ingen reell revisjon, siden man da kan gå over dem på forhånd og passe på at alt er i orden. En journal kan være på 400 sider, og det blir praktisk umulig å sladde den idet revisorene ber om å få se den, sier Dahl.

- Jeg ser ingen annen måte å gjøre dette på, og jeg mener fordelene ved intern revisjon er langt større enn ulempene, sier han.

Skal anonymiseres
Pasientombud Vang påpeker at stadig flere sykehus gjennomfører internrevisjoner.

- Men paragraf 26, som er unntak fra taushetsplikten, sier at journalene så langt det er mulig skal anonymiseres ved internrevisjoner. Klinikken må forholde seg til loven, sier Vang.

Han påpeker at Helsetilsynet og NAV har lovfestet rett til innsyn i pasientjournaler.

Likevel kan dette også problematiseres, også disse kunne ha gjennomført systemtilsyn uten at de nødvendigvis hadde tilgang til identifiserbare pasientopplysninger, sier Vang.

Styrer utenom
Han påpeker også at det hender at pasienter velger det ene sykehuset fremfor det andre fordi de kjenner noen som jobber ved det sykehuset de egentlig «sogner» til.

- Da blir det ekstra ille hvis personene de ikke ønsker å treffe under behandlingen, opptrer som revisorer ved internrevisjonen, sier Vang.

Han mener også at det er praktisk mulig å sladde pasientopplysningene. - Man må stole på at behandlerne ikke gjør endringer i dokumentet selv om de får vite hvilke dokumenter man ønsker innsyn i på forhånd, sier Vang.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har sendt klagen videre til Helsedirektoratet, men Helsedirektoratet har ennå ikke kommet med en uttalelse.

Dagens Medisin 06/09