Brustad lover høyere it-tempo i helsevesenet

Jochim Henriksen 

TEMA: it-helse: — Fortsatt står vi med ett ben i den papirbaserte verdenen og ett ben i den elektroniske. Dette betyr at det fortsatt er doble rutiner og merarbeid mange steder. Nå skal vi plante begge bena i den elektroniske verdenen, sa helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad under lanseringen av en ny femårs ikt-strategi for helsesektoren på Akershus universitetssykehus (Ahus).

Sterkere styring
Brustad fortalte at trykket i ikt-satsingen har økt det siste året — og at alle nå ønsker seg et enda høyere tempo i arbeidet. I strategien med tittelen «Samspill 2.0», innrømmer helsepolitikerne at målene i tidligere strategier bare er delvis oppnådd.Den første oppgaven er derfor å «realisere noen prioriterte basistjenester», uten at de er definert nærmere i strategidokumentet.

— Riksrevisjonen har blant annet påpekt at vi ikke har innfridd målene vi har satt for en nasjonal ikt-satsing. Jeg vil nå ha sterkere styring for å få nasjonale ikt-løsninger på plass og samle Norge til ett ikt-rike, sa Brustad i lanseringstalen.

Nye lover Mer konkret er forslaget til to nye lovendringer, som er nødvendige for å få til bedre elektronisk kommunikasjon og riktig tilgang til pasientopplysninger.

Lovendringene innebærer blant annet at legene kan bli pålagt å bruke elektronisk registrering av legeattester og sykmeldinger.

— Det kan også komme en lovendring som gjør det lettere å dele helseopplysninger internt — og på tvers av — private og offentlige sykehus.

Høyere tempo
Personvernhensyn må ivaretas i alt vi holder på med. Helsepersonell har ofte behov for rask tilgang på pasientinformasjon, men helsepersonell somikke trenger det, skal heller ikke få informasjon. Jeg kan forsikre om at eventuelle lovendringer på dette området vil bli fulgt opp med svært strenge systemkrav, sier Sylvia Brustad. Hun er også opptatt av at pasientene fortjener et høyere tempo imange av tjenestene som leveres av sykehusene.

— Pasientene skal slippe å høre at «den epikrisen har ikke kommet fra sykehuset ennå, det vil nok ta en uke eller to». Til tross for gode målsettinger har noe av arbeidet gått for sakte. Nå er det på tide å legge inn et raskere gir, sier Brustad til Dagens Medisin/ It-helse. 

— Et stort skritt fremover

Regjeringens fremste helsekritikere er positive til Samspill 2.0. — Men det er noen viktige punkter som ikke er omtalt, sier Jan Bøhler.

Nard Schreurs

Både bransjeorganisasjonen Abelia og APs JanBøhler har gått hardt ut mot regjeringens satsing på it i helsevesenet. Begge mener det skal mer fart til å takle helseutfordringene samfunnet står overfor. Men begge er positive til det nye strategidokumentet fra Helse- og omsorgdepartementet.

— Det er bra med signaler om strammere statlig styring og forpliktende samarbeid, sier Paul Chaffey i Abelia om hovedpilarene i den nye strategien.

Også Jan Bøhler mener hovedbudskapet er positivt, selv om han har en del ankepunkter.

— Den planen er et stort skritt fremover. Det er hovedoverskriften fra meg, sier Bøhler.

Bedre it-kompetanse
I den nye handlingsplanen konkluderer helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad med at flere eldre og flere sammensatte behov hos pasienter, skaper et behov for tettere oppfølging av helse- og omsorgtjenester. Nye teknologiske løsninger er ifølge Brustad blant de viktigste redskapene for å oppnå mer effektiv samhandling.

I planen fremheves ledelse som en av de viktigste pådriverne for å kunne gjennomføre de nødvendige endringene i prosesser og rutiner. Derfor etterlyser statsråden bedre it-kompetanse blant helse- og omsorgspersonell. Dette mener hun er helt avgjørende for trekke ut gevinster av det som investeres i elektroniske løsninger.

Brustad antyder også at en svak sentral styring i helsevesenet kan ha virket bremsende på utviklingen, fordi det er mange aktører involvert. Disse har ofte økonomiske og dels motstridende interesser.

— Jeg vil derfor sørge for en stram samordning av offentlige og private aktører i prosjektene vi nå skal gjennomføre, skriver Brustrad i innledningen av Samspill 2.0.

Incentiver
Strammere statlig styring er også noe Abelia ønsker i helsevesenet. Basis av infrastrukturen er i stor grad på plass.

— Det er i stor grad et spørsmål om å få på plass de rette styrings- og incentivmekanismene for å øke bruken av infrastrukturen i helsenettet og it-løsningene som er tilgjengelige i markedet, sier Chaffey, som mener dette er et ansvar som ligger hos de politiske myndighetene. — Lokal forankring er ok, så lenge det ikke reduserer muligheten for koordinering. Det er bra at det nå legges vekt på elektronisk samhandling, men det må følges opp i praksis gjennom konkrekte tiltak i hele sektoren, sier Chaffey.

Åpne standarder
— I korte trekk går dette ut på at myndighetenes og helseforetakenes bestilling av it-leveranser må være helsefaglig og politisk forankret, baseres på åpne standarder og den mest moderne teknologien. Og sist, men ikke minst, adresseres til leverandørene i markedet, sier Chaffey.

Et eksempel på feilslåtte incentiver er oppkoblingen av kommuner til helsenettet. Abelia mener Helse- og omsorgsdepartementet burde dekket hele eller deler av kostnaden for kommunene for tilknytning og initiell bruk av helsenettet, slik det ble gjort for fastlegene. Da ville flere kommuner fått anledning til å teste ut bruken av nettet før volumtjenestene blir implementert.

Når det gjelder problemene rundt personvern mener Abelia at dette stor sett kan løses med teknologi. Ifølge Abelia er personvernet heller ikke veldig godt sikret med dagens papirløsninger. Det handler om å implementere ulike sikkerhetsnivåer for å bygge inn trygghet i systemene.

Pasientinformasjon
— Manmå gå fra «bør» til «skal» på en rekke områder. Med det mener jeg at det har vært snakket lenge om ting som bør skje, men at man nå ta konsekvensen og si at det skal skje, sier Jan Bøhler.

Han mener blant annet at lovendringer står sentralt hvis det skal komme endringer i norsk helsepolitikk. I Samspill 2.0 defineres det som mål at det skal utredes og foreslås nødvendige lovendringer som gjør at informasjon kan deles og gjøres tilgjenglig for behandlende helsepersonell i, og mellom helseforetak. Med utgangspunkt i helsefaglige behov for pasientinformasjon oppfordrer Samspill 2.0 til utredning og vurdering av en nasjonal kjernejournal, et helsekort for gravide og direkte tilgang til informasjon på tvers av virksomhetsgrenser.

Dette er tiltak som har vært omdiskutert i norsk helsepolitikk. Lovendringer er ifølge noen aktører unødvendig og svekker personvernet. Men Bøhler feier all slik kritikk bort.

— Dette er basert på misforståelser. Jeg kan ikke tenke meg at disse forslagene blir gjenstand for politisk kamp, sier han.

Lovendringer
Men til tross for positiv innstilling til Samspill 2.0, savner Bøhler noen viktige punkter.

— Et punkt som ikke er omtalt er å sette bruk av telemedisin inn i et system. Dette fremgår ikke av Samspill 2.0. Vi må avklare takster og finansiering, som en del av lovendringene, for å fremme telemedisin. Man sier i strategien at man vil ha mer behandling hjemme, og da trenger vi telemedisinske løsninger. Så lenge det ikke er incentiver for dette, vil det ta for lang tid å ta det i bruk, sier Bøhler.

Bøhler påpeker også at Norge mangler nasjonale helseregistre på viktige sykdommer, på linje med Kreftregistret. Slike registre kan bidra til bedre behandling og bedre forskning, mener Bøhler, som lover å følge opp Samspill 2.0 til høsten.

— Det er ingen vei tilbake for det som varsles og beskrives her, men vi må ikke vente for lenge med å sette det i gang. Jeg er utålmodig, sier han.

Det første Samspill-dokumentet fra regjeringen fikk mye kritikk i Abelias eBrustadrapport. Organisasjonen har ikke tenkt å la Brustad slippe unna med Samspill 2.0 heller.

— Ja, vi er enige om hovedprinsippene, men Brustad kan være sikker på at Abelia følger med utviklingene og at vi kommer til å lage en ny samspill-rapport om et par år, sier Rune Foshaug i Abelia.

Kosmo refser regjeringen

I en kritisk rapport påpeker Riksrevisjonenmangelfull oppfølging av it-satsingen i helsetjenesten.

Gjennom ti år har det vært et mål at epikriser og henvisninger skal sendes elektronisk mellom sykehus og fastlege. Riksrevisjonens undersøkelse viser at rundt halvparten av epikrisene fortsatt sendes bare på papir, og at bare åtte prosent av henvisningene sendes elektronisk.

Konklusjonen er at store deler av informasjonsflyten i helsetjenesten fortsatt er papirbasert. Elektronisk pasientjournal i sykehusene har til nå i begrenset grad bidratt til bedre samhandling og ressursutnyttelse.

— Helse- og omsorgsdepartementet har ikke ivaretatt sitt ansvar for å følge opp de nasjonale it-satsingene, sier riksrevisor Jørgen Kosmo, i en pressemelding.

Hele rapporten på: riksrevisjonen.no

Temabilag: it-helse nummer 2/2008, Dagens Medisin 18/08

Ansvarlige redaktører:
Henning Meese, Computerworld og Lottelise Folge, Dagens Medisin