Flere skader hos stressede fotballjenter

Les også: TV-sport er livsfarlig

Lisbeth Nilsen

Jenter som oppga mer generelt stress ved start av fotballsesongen, var mer utsatt for skader i resten av sesongen enn dem som ikke rapporterte stress. Den økte risikoen var på 70 prosent, viser en studie som nylig er forhåndspublisert i Scandinavian Journal of Medicine and Science in Sports.

Kohortundersøkelsen er basert på utfylte spørreskjemaer fra 1430 jenter i alderen 14–16 år som spilte aktiv fotball i klubber på indre Østlandet i 2005-sesongen.

– Vi kan spekulere i om det er en generell mental ubalanse som tar fokus bort fra selve fotballen og spillet – og dermed gjør jentene mer utsatt for skade, sier førsteforfatter og forsker Kathrin Steffen til Dagens Medisin.

Ikke fullt fokus
Hun disputerte i februar i år med doktorgrad på skadeforebygging i jentefotball og er forsker ved Senter for idrettsskadeforskning på Norges idrettshøgskole.

– Vet dere hva slags type stress som slår ut?

– Nei, vi har ikke klart å skille mellom positivt stress, som en forelskelse, mellom utfordringer knyttet til identitet eller andre negative stressopplevelser. Dette er interessante funn som vi ønsker å følge opp med flere studier, svarer Steffen.

– I dag kan vi bare spekulere i om ulike stressfaktorer bidrar til at jentene ikke har hundre prosent fokus når de spiller – og at dette kan påvirke skaderisikoen.

Tidligere skade
Studien omfattet de vanligste skadene som overtråkk av ankel, slag mot eller vridning av kne og strekk i lår- eller lyskemuskulatur.

Den største risikofaktoren er tidligere skade i samme område. Jenter med en gammel skade hadde nær doblet risiko for å bli skadet på nytt på samme sted.

– Dette betyr at rehabilitering av skaden er veldig viktig, og at en skade får tilstrekkelig tid til å heles, påpeker Steffen.

Undervurderer det mentale
– Er den mentale delen for lite vektlagt i idretten i forhold til det rent sportslige?

– Jeg tror den mentale faktoren er undervurdert, og trenere for utøvere i tenårene har et stort ansvar. Det er viktig med sosiale antenner som kan fange opp spillernes reaksjoner og være oppmerksom på den totale belastningen hos ungdommene, ikke bare på fotballbanen men også hjemme og på skolen, sier Steffen.

– Bør trenere skoleres bedre i mental trening?

– Jeg kjenner ikke til hvor mye som inngår i trenerkursene om mental trening. Mange fotballtrenere er foreldre til spillere, og det er vanskelig å pålegge dem et slikt ansvar. En viss pedagogisk evne er en fordel, mener Steffen.

Mer ressurser
Lege for kvinnelandslaget i fotball, Tonje Flørenes, synes studien er spennende, men mener at den har sine begrensninger.

– Undersøkelsen er gjort på unge jenter, noe som gjør det vanskelig å trekke generelle konklusjoner. Det er også en begrensning at stress som risikofaktor for skade bare slo ut på en av flere tester, kommenterer Flørenes.

– Hva er dere mest opptatt av når det gjelder skadeforebygging for kvinnelandslaget?

– Vi fokuserer generell skadeforebygging og tilrettelegging. Dette innebærer blant annet tett kontakt med en mental trener, som også er med på store mesterskap. Nå brukes det mer ressurser for å bedre forholdene til jentespillere på elitenivå, og det er veldig positivt. En godt tilrettelagt hverdag bidrar til redusert stressmengde og gir rom for å konsentrere seg helt og fullt om fotballen, bemerker Flørenes.

Mestring
Undersøkelsen har også sett på forhold tilknyttet til treningsmiljø, hvordan jentene karakteriserte treneren sin – og det sosiale klimaet i og rundt laget. Det var imidlertid vanskelig å trekke klare konklusjoner på om for eksempel egoorienterte spillere blir mer eller mindre skadet enn spillere som er mer lagorienterte.

– Vi hadde forventet å finne at jenter som var veldig prestasjonsrettet og opptatt av egne ferdigheter, var mer utsatt for skade. Undersøkelsen vår bekreftet imidlertid ikke dette, bemerker Kathrin Steffen. 

Dagens Medisin 16/08, 17/08