Rømte landet etter medisinstrid - fikk medhold i USA
Barnevernet i Bærum har tapt en utleveringssak mot amerikanske myndigheter. Moren som rømte fra Bærum til Texas i USA med sin datter (11) etter å ha mistet omsorgen for jenta, fikk medhold etter Haagkonvensjonen.
Anne Grete Storvik
Datteren kan bo i USA sammen med sin mor. Det avgjorde amerikanske myndigheter i forrige uke.
Etter å ha vært sterkt uenig i norske legers behandling av datterens sykdom, og motsatt seg deler av den medikamentelle behandlingen som legene ved Rikshospitalet foreslo – mistet hun omsorgen for sin datter i fjor høst. Barnevernet i Bærum tok over, og plasserte barnet i midlertidig fosterhjem hos sin far, som er skilt fra moren.
Like etter tok moren datteren med seg og flyktet til USA.
For stort press
Det var Bærum kommune som overfor amerikanske myndigheter fremmet begjæring om tilbakelevering av jenta etter Haagkonvensjonen som blant annet omhandler barnebortføring. Ifølge moren mente de amerikanske myndighetene at det psykiske og fysiske presset ville bli for stort for jenta dersom hun ble flyttet tilbake til Norge.
Leder i barnevernet i Bærum, Erik Førland, bekrefter utfallet av saken.
– Jeg kan bare bekrefte det du allerede vet, og kan ikke kommentere noe ut over dette, sier Førland.
Han vil heller ikke kommentere størrelsen på advokatregningen som barnevernet reiste hjem med. Etter det Dagens Medisin har grunn til å tro ble barnevernet dømt til å betale saksomkostninger, et beløp på drøyt 300.000 kroner.
Medisinsk flyktning
Moren sier hun er glad for avgjørelsen, men er sliten av å være «medisinsk flyktning»:
– Det jeg har gjort er å skaffe meg kunnskap om – og å sette meg inn i hvilke behandlingsmetoder som kan være riktig for min datter, sier moren til Dagens Medisin.
– Det finnes ikke bare en behandling for denne sykdommen: Legene her sier det finnes like mange behandlinger som det fins pasienter. Da blir det opp til pasienten, hva som skal velges av behandling, sier hun.
Jenta skal nå behandles som dagpasient på et barnesykehus. Her vil de ifølge moren forsøke å gi henne større bevegelighet.
– Heldigvis har vi fått forsikring her til henne, slik at hun er sikret behandling og medisiner, sier moren.
Det er kun forholdene som dreier seg om behandlingen av jentas sykdom, som utgjør grunnlaget for kravet om omsorgsovertagelse, ifølge fylkesnemnda.
Erik Førland, barnevernet i Bærum, vil ikke kommentere om saken vil bli anket.
Det ble 12. februar 2008 foretatt små endringer i artikkelen.
1999 ble det påvist barneleddgikt i jentas knær og ankler. Foreldrene motsatte seg da behandlingen som Rikshospitalet anbefalte den gang, et kortisonpreparat som sprøytes inn i leddene, fordi de ville prøve naturmedisin først.
Senere ble det med foreldrenes samtykke injisert kortison i leddene – samt at jenta ble gitt kortisontabletter for å dempe betennelser. På dette tidspunktet ble også cellegift introdusert – i form av legemiddelet Methotrexate, samt bruk av legemiddelet Remicade.
Moren motsatte seg bruk av disse legemidlene, og daværende sjeflege på Rikshospitalet sendte en bekymringsmelding til Barnevernet våren 2002. Samme år ga Fylkesnemda foreldrene medhold i at Remicade ikke skulle brukes fordi dette fortsatt var under eksperimentell utprøving.
Moren mener at fysioterapi og naturmedisin har forbedret jentas helsetilstand. Hun sier videre at hun har fått fremlagt fakta om behandling og medisin fra leger og produsenter som har ført til at hun motsetter seg deler av behandlingen.
Fylkesnemnda og kommunen mener at moren fortsatt motarbeider adekvat behandling av datteren, og har uttalt at hun utøver sitt ansvar for behandlingen av jenta ut fra tilfeldige, ukonvensjonelle og udokumenterte retningslinjer.
Les også:
Forlanger syk 11-åring utlevert
Fratatt datter i medisinstrid
Rømte med datter (11) etter medisinstrid
Flere artikler i nyhetsarkivet
Annonse:
Et flertall i befolkningen ønsker at skolen skal være tobakksfri. – Dette er svært hyggelig, sier Tore Sanner, leder i Tobakksfritt.Flere nyheter
- Abonnere på nyheter:
- Nyhetsbrev
- RSS
- Mobil
