Tusenvis av brudd på behandlingsfristene

Mari Rian Hanger

FRA AVISEN:  En ringerunde til noen få sykehus avdekker at mange tusen pasienter som nå venter på behandling, ikke har fått hjelp innenfor behandlingsfristen. Pasienter som innvilges rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal nemlig få en individuell behandlingsfrist etter en forsvarlighetsvurdering.

Ved slutten av 2007 sto det 3135 pasienter i kø som ikke hadde fått hjelp ved Universitetssykehuset i Nord-Norge HF (UNN) innenfor fristen.

I løpet av hele året hadde langt flere opplevd dette. - Dette er selvsagt ikke bra, og jeg forstår at pasientene ikke føler det tilfredsstillende, sier statssekretær Rigmor Aasrud.

Flere melder fra
I forrige utgave skrev Dagens Medisin (01/2007) at antallet pasienter som melder fra om at de blir utsatt for fristbrudd, øker stadig.

Ifølge Helse Sør-Øst meldte 740 pasienter i regionen ifra til NAV i fjor om at de hadde opplevd å måtte vente utover den fristen som var satt.

Tall fra sykehusene viser nå at det reelle antallet fristbrudd må være langt høyere.

Tusen i Trondheim
Ved UNN var det flest fristbrudd innen fagområdene fordøyelsessykdommer og thoraxkirurgi.

Ved St. Olavs Hospital i Trondheim var det pr. 1. desember 2007 rundt 1000 fristbrudd. - Dette vil si at rundt 1000 pasienter som står på venteliste i øyeblikket, ikke har blitt behandlet innen fristen som er satt, sier sjeflege Inger Williams på St. Olavs.

- Hva synes du om at så mange ikke har fått behandling innen fristen?

- Det er vanskelig å synes noe om det fordi jeg ikke har oversikt over hva slags pasienter dette er, men teoretisk sett høres det ikke bra ut, sier Williams.

Mange på kirurgisk
Hun er usikker på hvor nøyaktige tallene er. - Det hender for eksempel at klinikkene ringer pasientene når det nærmer seg fristen, og spør om de ønsker å la seg behandle et annet sted. Iblant venter pasienten frivillig fordi vedkommende vil behandles ved St. Olavs Hospital, sier Williams.

Mange venter på kirurgisk avdeling. Williams mener dette ofte kan dreie seg om problemer som brokk eller åreknuter.

I Helse Bergen hadde 1208 pasienter på ventelisten stått for lenge i kø pr. 31. desember 2007. Ett år tidligere hadde Helse Bergen 953 fristbrudd.

Over 400
Ved Aker Universitetssykehus var det ved utgangen av fjoråret 407 pasienter på venteliste som hadde ventet for lenge og opplevd fristbrudd. 

Dette er en syvdobling fra januar 2007, da bare 59 pasienter på ventelisten var blitt utsatt for fristbrudd ved Aker. Deretter øker antallet jevnt og trutt utover året.

- Det er en del feilkilder i dette materialet. Noen pasienter ønsker likevel ikke oppsatt time, sier fagdirektør Einar Hannisdal ved Aker.

Økt pågang
Økt pågang kan være en årsak til en del av fristbruddene, mener Hannisdal. - Vi greier ikke på kort tid å ta unna alle topper, sier Hannisdal.

Han mener at man må ha en viss reservekapasitet ved sykehuset for å unngå alle fristbrudd. - Og det har vi ikke ressurser til, sier Hannisdal.

- Mener du det er medisinsk forsvarlig med fristbrudd?

- De fristbruddene vi har, er ikke uforsvarlige, men svekker servicenivået vårt. Det er også behov for mer standardisering rundt hvilke frister som skal settes, sier Hannisdal.

Ved Ullevål Universitetssykehus var det 162 fristbrudd ved slutten av 2007, mens det var 57 ett år i forveien.

Seksjonsleder Dag Refvem ved analyseseksjonen på Ullevål sier at marginene for å behandle pasientene innen fristen blir mindre. - Økonomiske innstramminger gjør det stadig vanskeligere; vi får lengre ventetider. Men vi jobber hardt med dette og er fullstendig klar over at det er en lovbestemt rettighet, sier Refvem.

Så vidt han vet, ble bare to-tre av fristbruddene meldt inn til NAV i 2007. - Så langt mulig ønsker vi selvsagt å rydde opp i disse sakene selv ved å ta pasienten til behandling her, fremfor at vedkommende skal behandles ved andre sykehus, sier Refvem.

Ikke tilfredsstillende
Statssekretær Rigmor Aasrud i Helse- og omsorgsdepartementet er ikke fornøyd med tallene.
- Dette er selvsagt ikke bra. Jeg skjønner at pasientene ikke føler det tilfredsstillende når de får oppgitt en frist for behandling, som så blir brutt, sier Aasrud.

- Er det noen vits i å ha denne pasientrettigheten når den brytes så ofte?

- Ja, jeg mener at vi må beholde rettigheten og isteden sørge for at flere tar kontakt med NAV når den brytes, sier Aasrud.

Sosiale skiller
Hun ser en risiko for at bare de mest ressurssterke benytter seg av muligheten til å få behandling gjennom NAV ved fristbrudd. - Vi bør nok informere pasientene bedre om denne rettigheten, sier Aasrud.

Det er også få som benytter seg av tilbudet om Fritt sykehusvalg.

- Pasientrettighetssystemet er i dag fragmentert. Vi har gjennomført et prosjekt i fire kommuner med pasienthjelpere, som kan være pasientens «advokat» og hjelpe til med å finne frem til hvilke muligheter som finnes. Nå skal direktoratet vurdere om dette bør innføres over hele landet, sier Aasrud.

Hun mener at pasienthjelperne kan hjelpe pasientene med å finne ledig behandlingskapasitet, og at ventetidene - og dermed antall fristbrudd - kan gå ned.

Dagens Medisin 02/08