Bryter taushetsplikten daglig

Mari Rian Hanger

Lege Øyvind Nytun har sin kontorplass i et åpent landskap i Kvinneklinikken. Her sitter overleger og assistentleger sammen med sekretærer, administrativt ansatte og universitetsansatte. Og her jobber Nytun - og flere andre leger - med følsomme saker som voldtektssaker. Dette innebærer at det ligger bilder på pultene, og at sårbare opplysninger må leses inn i pasientenes journaler.

I det samme landskapet sitter en jordmor og jobber med blant annet omsorgsovertakelse ved fødsel.

Uten skjerming
- Det er ingen skjerming her, og det ligger ingen tanke på taushetsplikten bak. Jeg må snakke høyt når jeg leser inn i journalen - for at det ikke skal være til å misforstå. Jeg vet ikke hvem som hører det jeg sier, forklarer Nytun.

Rett bak ham er et toalett som benyttes av både besøkende og håndverkere.

- Universitetsansatte som holder til på naborommet, passerer til stadighet. Det er et evinnelig tråkk av mennesker man ikke aner hvem er, sier Nytun.

Frustrasjon
Han er oppgitt over forholdene. - Disse løsningene er en skandale. Mange er frustrerte fordi de til stadighet må bryte taushetsplikten. Også som lege skal man kun vite det man trenger å vite, her hører man ofte informasjon som ikke er nødvendig, sier Nytun.

Han mener også at produktiviteten går ned når det er konstant støy: - Her jobber sekretærer som behøver å diskutere. Vi har behov for fred og ro og å snakke med pasienter, men dette er det ikke tatt hensyn til.

Det finnes tre «stillerom» i landskapet. Nytun påpeker at det er lett å høre hva som blir sagt der inne, og at det i praksis er et problem å flytte seg frem og tilbake med papirer og journaler.

Dikterer på bortebane
Også på Barneavdelingen i samme bygg er problemet det samme. - Vi sitter syv leger i et hjørne, i det andre hjørnet et par ansatte i administrasjonen, de andre er sykepleiere som ikke jobber med de samme pasientene som meg. Herfra skal jeg egentlig lese inn pasientjournal og ta telefoner til pasienter, sier assistentlege Hege Kristiansen.

Hun har valgt ikke å diktere journaler fra plassen sin: - Av hensyn til taushetsplikten tar jeg heller papirene med til pasientavdelingen når jeg har vakt, og bruker et rom der når jeg skal lese inn journaler. Det er tungvint, men likevel bedre.

Ifølge Kristiansen blir folk mer slitne av å jobbe under disse arbeidsforholdene: - Vi har et nytt sykehus - likevel sier mange at de savner den gamle bygningen. Da er det noe som er feil.

Mindre effektivt
Foretakstillitsvalgt for overlegene, Randulf Søberg, har fått sterke negative tilbakemeldinger fra både overleger og assistentleger i Kvinne-barn-senteret. - Senteret er en katastrofe, fastslår han.
Det nye Nevrobygget på St. Olavs Hospital har mer tradisjonelle løsninger.

Søberg mener de dårlige kontorløsningene går ut over både taushetsplikt og forsknings- og utviklingsarbeid: - Det kan bli vanskelig å rekruttere og beholde spesialister med høy kompetanse. En arbeidsplass som ligner på den man hadde som student, er ikke forlokkende. I tillegg er det langt mer støy enn på en lesesal, og effektiviteten går ned.

Daglige lovbrudd
Søberg påpeker at helselovene setter strenge krav til informasjonssikkerheten i helsevesenet.

- Legeforeningens tillitsvalgte ved St. Olavs Hospital er opptatt av at taushetsplikten ikke uthules, da den er en del av grunnmuren i lege-pasientarbeidet. Men nå opplever vi mange ganger daglig at det er umulig å oppfylle kravene i lovverket på grunn av arbeidsforholdene. Dette burde bekymre pasientene og også tilsynsmyndighetene.

- Det er et paradoks at man bygger for tolv milliarder kroner uten å komme opp med bedre løsninger, legger han til.

Verre i fase 2
Da St. Olavs Hospital måtte spare inn ti prosent av arealet i nytt sykehus, ble det kuttet kraftig i kontorarealene.

- For byggefase 2 blir det enda verre. I Kvinneklinikken er det beregnet rundt seks kvadratmeter pr. person i kontorplass. I de nye byggene blir det 4,5 kvadratmeter, og det er lagt opp til at noen får kontorer i en annen bygning enn hvor de har sitt kliniske arbeid, noe som går ut over effektiviteten. Det kan også gå ut over pasientbehandlingen når legene er så langt unna, påpeker han.

Søberg har sammen med foretakstillitsvalgt for Yngre legers forening, Kjetil Karlsen, skrevet brev til direktøren og uttrykt sin bekymring over den uholdbare situasjonen.

Også ved andre nye sykehus, som Akershus Universitetssykehus, legges det i stor grad opp til åpne kontorløsninger.

- En vanskelig situasjon

Administrerende direktør Gunnar Bovim ved St. Olavs Hospital bekrefter overfor Dagens Medisin at situasjonen er problematisk.

- Vi har et problem med kontorløsningene i Kvinneklinikken. De tilfredsstiller ikke ønskene til dem som jobber der, verken til arbeidsro og skjerming - eller når det gjelder taushetsplikten, sier direktør Gunnar Bovim.

Misnøye
- Her er det vel en risiko for at uvedkommende kan få høre sensitive opplysninger?

- Vi mener at vi driver forsvarlig, selv om vi ikke er fornøyd med status. Helsetilsynet har vurdert saken - uten å gi oss pålegg, sier Bovim.

Han mener at legene må flytte seg til skjermede rom når de leser inn journalene.

Prøver å finne løsning
Bovim sier han vil jobbe for at problemene blir mindre i den delen av sykehuset som skal bygges nå, den såkalte byggefase 2.

- Vi prøver nå å ta grep. Det er vanskelig fordi vi har måttet kutte inn på arealet. Kanskje er det mulig å bruke deler av gamle bygninger, men det krever oppgraderinger av dataløsninger. Det vurderes også ombygging av kontorlokalene i Kvinneklinikken for å få flere skjermede kontorer, forteller Bovim.

Fritt frem for journaltyver

På avdelingene sitter sykepleierne i åpne løsninger. - Forbipasserende kan lett få tilgang til pasientenes journaler, påpeker lege Øyvind Nytun.

Det er ikke alltid bemannet i de åpne ekspedisjonene der sykepleierne skal sitte og skrive inn i journaler. Da Dagens Medisin besøkte en slik post, lå en pasientjournal på benken - lett tilgjengelig for forbipasserende eller andre pasienter. Journalen har pasientens navn skrevet utenpå.

- Journaler ligger fritt omkring på postene, og det sitter ingen på postene fast. For å overholde taushetsplikten, må ombygginger til, sier Nytun.

Det er også lett å se for besøkende hva som står på dataskjermene der sykepleierne jobber med journaler.

Datatilsynet: - Uheldig løsning

- Helseforetaket har ansvaret for at taushetsplikten kan oppfylles, fastslår seniorrådgiver Sverre Engelschiøn i Datatilsynet.

- Legene har en plikt til å overholde taushetsplikten, både overfor andre leger og selvfølgelig andre yrkesgrupper. Det er uheldig hvis man på St. Olavs har laget en løsning som nesten forutsetter at taushetsplikten brytes, sier Sverre Engelschiøn.

Han påpeker at det er problematisk å behandle sensitive opplysninger i et åpent landskap. - Sykehuset kan ikke unndra seg sin plikt til å legge til rette for at taushetsplikten kan overholdes, sier han.

Datatilsynet har tidligere reagert på at NAV-kontorer har benyttet åpne landskap for sine saksbehandlere, slik at klienter må legge frem personlige opplysninger i andres påhør.

Dagens Medisin 01/08