Nytt regelverk løser ikke Tysabri-problemer

Mari Rian Hanger

Avdelingssjef Elisabeth Gulowsen Celius ved Ullevål Universitetssykehus tror ikke at den nye ordningen vil bidra til at flere pasienter som trenger Tysabri, nå får den nye MS-medisinen.

I forslaget til statsbudsjett er en av begrunnelsene for å samle finansieringsansvaret for alle injeksjonspreparatene, nettopp at sykehuslegene da lettere kan prioritere i forhold til Tysabri.
Tidligere har injeksjonspreparater for MS som pasientene tar selv hjemme, blitt dekket av folketrygden, på blå resept.

Natalizumab, eller Tysabri, har sykehusene derimot måttet dekke av sine egne budsjetter. Tysabri gis som injeksjon på sykehuset til dem som er hardest angrepet av MS, og der andre preparater ikke fungerer.

Ingen forbedring
I dag bruker rundt 2000 pasienter injeksjonspreparater som interferon og glatirameracetat mot MS.

- Hvis vi skal dele ut medisiner til alle pasienter som pleier å hente dem på apoteket, vil det innebære masse ekstraarbeid for både oss og pasientene. Da må 200-300 pasienter komme hit hver tredje måned for å hente medisinene sine. Dette forslaget er virkelig ingen forbedring av situasjonen, sier Gulowsen Celius.

Hun påpeker at for pasienter i Finnmark, som kanskje må til Tromsø for å hente preparatene sine, vil situasjonen bli håpløs.

Økning på 25 millioner
De regionale helseforetakene har til sammen fått 258 millioner for å dekke injeksjonspreparater for 2008.

Det er en økning på 25 millioner i forhold til det trygden brukte på å dekke injeksjonspreparater i 2007, og denne økningen skal ifølge departementet dekke fortsatt kostnadsvekst for legemidler, ut fra prognosen. Kostnadsveksten fra 2006-2007 var på 23 millioner.

Hjelper ikke på Tysabri-problemet
Gulowsen Celius tror ikke at forslaget i seg selv vil føre til at flere pasienter får Tysabri.
- Jeg tror ikke dette forslaget vil hjelpe til med prioriteringen, og heller ikke føre til at flere får Tysabri. Retningslinjene fra direktoratet er klare, og de bør holde i prioriteringen, sier hun.

Hun påpeker at det i dag likevel er en underbehandling med Tysabri. Mange sykehus tilbyr ikke denne behandlingen - til tross for retningslinjene fra direktoratet.

- Det betyr at en del sykehus bryter med retningslinjene?

- Ja, det gjør de, ut fra økonomiske hensyn. Noen gir også Tysabri til de første pasientene som kommer, og så er det stopp når pengene er brukt opp, sier hun.

Må prioritere
Statssekretær Arvid Libak mener noe av potten vil kunne brukes til å finansiere Tysabri.

- Det er en vekst i finansieringen, og legene må prioritere pengene ut fra faglige vurderinger, sier Libak.

- Er det ikke en fare for at dette går ut over de pasientene som kommer inn når potten er tom?
- Jeg stoler på at legene gjør det som er best for pasientene, sier Libak.

Han forteller at RHF-ene nå skal finne ut hvordan ordningen med andre injeksjonspreparater mot MS skal løses i praksis.

- Mest sannsynlig vil pasientene kunne hente medisinene på apoteket som før, sier Libak.

- Hva synes du om at bare 30-40 får Tysabri i dag, når direktoratet anslår at 100 er aktuelle?

- Dette må være opp til legene å vurdere, sier Libak.

Legene må si ifra
Ullevål gir Tysabri til de pasientene som trenger det, ifølge Gulowsen Celius.

- Vi behandler pasientene ut fra medisinsk indikasjon, og får tilgivelse for kostnadene. Jeg har selv sagt ifra til sykehusledelsen om at det er medisinsk uforsvarlig å la være å behandle pasienter av økonomiske årsaker. Det er nok ikke tradisjon for å si fra på denne måten på norske sykehus, sier hun.

 - Bør leger på sykehus som ikke tilbyr Tysabri, følge ditt eksempel?

- Ja, det synes jeg. Legene må gjøre det som er faglig riktig, og ikke prioritere ut fra økonomien, sier Gulowsen Celius.

Det er likevel under ti pasienter som får Tysabri ved Ullevål universitetssykehus.

- Det er et nytt preparat, og det er heller ikke alle pasienter som ønsker det, av frykt for bivirkninger. Vi skal bare gi det til de pasientene som ikke har nytte av andre legemidler, sier hun.

Starter med Tysabri
Avdelingsleder Svein Ivar Bekkelund ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sier at avdelingen nå skal starte opp med sin første Tysabri-pasient. - Vi følger retningslinjene fra direktoratet, sier Bekkelund, som anslår at det neste år kan bli 5-10 pasienter.

- Tar dere også økonomiske hensyn?

- Når budsjettet er tomt, blir det vanskelig. UNN skal spare 160 millioner neste år. Men hvis det kommer ekstraordinære medisinutgifter, har vi en mulighet til å søke om ekstra midler. Det har jeg nå fått for denne første pasienten, og jeg vil bruke dette systemet så lenge det fungerer, sier Bekkelund.

Han er usikker på hvordan den nye ordningen med at sykehusene tar over finansieringen av alle MS-medisinene, vil slå ut for UNN.

200 aktuelle for Tysabri
Ifølge de nye retningslinjene fra Sosial- og helsedirektoratet, som Elisabeth Gulowsen Celius har deltatt i arbeidet med, vil det i 2008 være cirka 200 pasienter som er aktuelle for behandling med Tysabri. Det koster 225.000 kroner i året å behandle en pasient med dette legemiddelet.

Altså vil utgiftene for dette bli på 45 millioner kroner.

- 200 pasienter var et anslag, og det er nok langt færre som får Tysabri foreløpig, sier Gulowsen Celius.

I dag behandles et trettitalls pasienter med Tysabri i Norge, ifølge salgstall fra legemiddelfirmaet Biogen Idec.

Nye retningslinjer fra SHdir

Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) har gitt ut nye retningslinjer for behandling med Tysabri. Årsaken til det er at man vil ha en mer ensartet praksis for behandling med Tysabri.

Dersom behandlingen gis bare til dem som har meget aktiv sykdom, anslås det at 100 er aktuelle i 2007 og 200 i 2008, skriver SHdir i retningslinjene.

Innen 2010 kan 300-400 pasienter være under behandling.

Kun for svært aktiv MS
Natalizumab brukes kun på pasienter med svært aktiv tilbakevendende MS, såkalt relapsing-remitting MS (RRMS).

Pasientene må ha blitt behandlet med betainterferon eller glatirameracetat, og likevel ha hatt to moderate eller alvorlige atakker i løpet av siste år eller tre i løpet av to år. De må også ha hatt atakker som har gitt vedvarende alvorlig funksjonstap i løpet av siste år.

Tysabri kan også gis til pasienter som ikke bruker immunmodulerende behandling, men som har raskt utviklende alvorlig sykdom, og hvor behandling med betainterferon eller glatirameracetat er kontraindisert.

I tillegg til dette skal pasientene ha store MRI-forandringer.

Det er rapportert tilfeller av virusinfeksjon i hjernen under behandlingen (PML), men det er ikke rapportert nye tilfeller siden sommeren 2006.

Usikker på kostnadseffektivitet
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har gjort en vurdering av helseøkonomiske konsekvenser av Tysabri.

De sier at Tysabri gir en økning i antallet kvalitetsjusterte leveår i forhold til dagens behandling.

Men hvorvidt legemiddelet er kostnadseffektivt  i forhold til annen behandling, vil ikke Kunnskapssenteret si noe om. Dette er fordi ingen analyser er utført i forhold til annen behandling som er godkjent for bruk i Norge, og fordi det er usikkerhet i dataene.

Dagens Medisin 22/07