Dramatisk økning i tvangsbruk

Tine Dommerud

Det har vært en økning i bruken av mekaniske tvangsmidler fra 2003 til 2005 - etter en nedgang fra 2001 til 2003. Mekaniske tvangsmidler ble brukt overfor 40 prosent flere pasienter i 2005 enn i 2001. Det gjennomsnittlige omfanget pr. pasient - målt i antall ganger og timer - har også økt. Det er imidlertid ingen økning i andel tvangsinnleggelser.

- Dette understreker hvor viktig det er at vi øker bevisstheten rundt bruk av tvang, og at det utvikles gode alternativer til tvang, sier divisjonsdirektør Ellinor Major i Sosial og helsedirektoratet (SHdir).

Avdelingsforskjeller
Bruken av mekaniske tvangsmidler og kortidsvirkende legemidler er hovedsakelig konsentrert til akutt-avdelingene og sterkavdelingene. Økningen i bruken av mekaniske tvangsmidler og korttidsvirkende legemidler har vært sterkere i sterkavdelinger (sikkerhetsavdelinger) enn i akuttavdelingene.

Som Dagens Medisin tidligere har skrevet, er det flest menn som blir utsatt for bruk av tvangsmidler og over lengst tid, mens kvinner utsettes flest ganger. En stor del av bruken av tvangsmidler er knyttet til en liten gruppe pasienter: For eksempel sto de syv prosent av pasientene - som hyppigst eller over lengst tid ble utsatt for mekaniske tvangsmidler - for 55 prosent av bruken.

Ifølge rapporten sto derfor et fåtall pasienter for hovedbruken, og en kraftig økning for noen institusjoner kan tilskrives en enkelt pasient.

Det er stor forskjell mellom de enkelte sykehusene i bruken av tvangsmidler.

Sykere og mer aggressive?
Major opplyser at SHdir nå vil gå grundig inn i tallmaterialet. Målet er å forsøke å finne ut om det er noe i pasientpopulasjonen som har endret seg, og om den økte bruken av mekaniske tvangsmidler er berettiget.

- Det kan være mulig at de pasientene som legges inn på sterkavdelingene, er sykere, mer aggressive og voldelige enn før. Dette må vi sette oss inn i, sier hun.

Sintef Helse har laget rapporten, som er en del av Norges forskningsråds evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Materialet er samlet inn ved at Sintef Helse i januar 2006 ba alle døgninstitusjoner innen psykisk helsevern for voksne om å gi opplysninger om bruk av tvangsmidler og skjerming i 2005.

Legemidler - og isolering
Bruken av kortidsvirkende legemidler var i 2005 av om lag samme omfang som i 2001, mens det var en nedgang frem til 2003. Korttidsvirkende legemidler ble brukt overfor 39 prosent flere pasienter i 2005 enn i 2003, men gjennomsnittlig færre ganger på hver pasient enn i 2003.

Isolering er den minst brukte tvangsform i det psykiske helsevernet. Bruken er begrenset til noen få sykehus og et lite antall pasienter. I 2005 ble isolering brukt 78 prosent færre ganger enn i 2001, men det ble brukt overfor like mange pasienter. Omfanget pr. pasient var dermed mindre i 2005 enn i 2001, målt i antall ganger og timer den enkelte ble utsatt for isolasjon.

Skjerming
Skjerming er ikke definert som tvangsmiddel den psykiske helsevernloven. Sintef Helse har imidlertid også kartlagt bruken av skjerming over 48 timer i perioden 2001-2005. Rapporten viser det har vært en kraftig økning i antall skjermingsvedtak samt antall pasienter dette blir benyttet overfor.

Skjerming har økt med 154 prosent i antall pasienter og 163 prosent i antall ganger fra 2001 til 2005.

Vil redusere tvang
- Vi ønsker mer sikker kunnskap om hvilken effekt bruk av tvang kan ha på behandlingen. En pasient kan oppleve tvang som et voldsomt og urettmessig inngrep i eget liv. Det kan skade tillitsforholdet mellom tjenesteyter og pasient og bidra til å skyve pasienten bort fra helsetjenesten. Dette er det viktig at tjenestene er bevisst på, sier Major.

- I en del situasjoner er imidlertid tvangsbruk uunngåelig for å hindre skade på pasienten eller omgivelsene. Da er det viktig at tvang utøves i tråd med lover og forskrifter - og på en slik måte at belastningene for pasienten og eventuelle skadevirkninger generelt blir minst mulig. Dette er også hovedbudskapet i tiltaksplanen vår, sier Major.

Tøffere arbeidsmiljø og hverdag

- Tvangsbruk er generelt en refleksjon av uro og utagering. Tvangsbruk er derfor også et uttrykk for et tøffere arbeidsmiljø - og forteller om en tøffere hverdag for både pasienter og ansatte.

Dette sier leder Jan Olav Johannessen i Norsk psykiatrisk forening. Han mener det er svært beklagelig dersom tallene fra SHdir er et uttrykk for en reell økning i anvendelsen av tvangsmidler.

- Det er ingen økning i antall tvangsinnleggelser, slik at dette må innebære mer tvangsmiddelbruk på tvangsinnlagte pasienter. En mulig forklaring er økt bruk av rusmidler.
Det er en uttalt målsetting å få ned antallet tvangsinnleggelser, og på tvangsanvendelse, kommenterer Johannessen.

Isolering bør forbys
Han tror den økte bruken av korttidsvirkende legemidler kan ha sammenheng med introduksjon/ godkjenning av nye legemidler.

- Heldigvis viser undersøkelsen at isolering brukes i liten grad. Etter min mening burde det overhodet ikke brukes, og på Stavanger Universitetssjukehus hvor jeg arbeider, er det ikke tillatt. Loven burde endres slik at adgangen til isolering ble tatt bort.

- Når det gjelder skjerming, tror jeg det her er snakk om en bedre registrering samt innskjerping av hva som krever skjermingsvedtak fra Kontrollkommisjonenes side, fastslår han.

Innlegges for sent
Johannessen mener at antallet sterkplasser og akuttplasser også er for få i forhold til behovet - slik at terskelen for å bli innlagt er for høy.

- Konsekvensen av høy terskel og dårlig tilgjengelighet av slike tjenester medfører at pasienter innlegges for sent, og når lidelsen er blitt verre enn den trengte å være. Et uttalt mål må derfor være å forbedre tilgjengeligheten. God tilgjengelighet reduserer tvangsbruk: Man kommer i gang med behandlingen før pasienten har blitt så syk at angsten og fortvilelsen viser seg som sinne og utagering, og en frivillig behandlingsallianse er lettere å oppnå.

Dagens Medisin 11/07