Krever prevensjonstvang for metadonbrukere

- Ved å fortsette å gi metadon og Subutex i graviditeten, produserer vi unger med abstinens, sier assisterende overjordmor Liv Trønnes, som leder Ullevål-teamet.

Hun hevder at metadon brukes ukritisk. - Det fins ikke én lege som skriver ut andre medikamenter som har slike bivirkninger. Metadon er ikke et tryllemiddel. Man kjenner bivirkningene med metadon, og jeg kan ikke fatte og begripe hvordan dette henger sammen.

I 2006 ble det innlagt 12 barn med abstinenser på Ullevål. Av disse hadde 11 abstinenser som følge av mors metadon- og Subutex-inntak, ifølge Trønnes.

Bør pålegges prevensjon
Trønnes hevder at graviditet og metadon er uforenlig. Hun mener at kvinner i fruktbar alder som får metadon, burde være pålagt å bruke prevensjon.

- Bruk av prevensjon burde være et kriterium for å få metadon, sier hun til Dagens Medisin.

Ifølge Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) er det omtrent 1300 kvinner i legemiddelassistert behandling i Norge, og de fleste er i fruktbar alder. De siste åtte årene er det født nærmere hundre barn av kvinner på metadon/buprenorfin i Norge, og antallet svangerskapsavbrudd er ukjent.

Barn en rettighet?
Ved Ullevål-teamet ved Ullevål Universitetssykehus ble det i 2006 henvist 147 gravide. Av disse var 51 rusavhengige. Målgruppen for teamet er alle gravide med belastninger som gjør at det foreligger bekymring for det ufødte barnet, og/eller bekymring, når barnet blir født.

- Enkelte sykdommer krever behandlinger som er uforenlige med graviditet. En må huske at det er svært belastede kvinner som får metadon, og disse har dårligst utgangspunkt for å ta seg av barnet. I tillegg er det mest sannsynlig at disse får sårbare og krevende barn som stiller store krav til omsorgspersonene. Er det slik at det er en rettighet at alle skal få barn, spør Trønnes.

Ideelt
- Å kreve at metadonbrukende kvinner i fruktbar alder skal bruke prevensjon, i alle fall i de første årene av behandlingen, ville helt klart ha vært ideelt. Ellers er frivillig behandling, eller tvangsbehandling, det beste alternativet, sier seksjonsoverlege Rolf Lindemann ved Intensivavdelingen for nyfødte ved Ullevål Universitetssykehus.

Han mener at den såkalte «tvangsparagrafen» kunne ha vært tatt i bruk oftere.

- Tvangsparagrafen brukes for lite. Vi må kunne si at enten får mor prøve å klare dette frivillig, eller så legger vi henne inn på tvang til avrusing. Det har vært en tendens til at de som behandler den gravide, kun tenker på henne - og trapper opp dosen med metadon i stedet for å trappe ned når hun er gravid.

Vondt
Fastlege og kommuneoverlege Dagfinn Haarr i Kristiansand er spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Han har rundt 180 tunge rusmiddelmisbrukere på sin fastlegeliste og karakteriserer problemstillingen som vond. Han mener den er som et gufs fra gamle dager, og han sammenligner med tvangssteriliseringen av tatere.

- Dette er en fallitterklæring; hvor man sier at man har så dårlig oppfølging av gravide rusmiddelmisbrukere at man ikke kan hjelpe dem igjennom en graviditet. Dersom man skulle tvinge metadonbrukere i fruktbar alder til å ta prevensjon, er jeg redd det ligner stigmatisering. Min erfaring er at pasienter som får metadon, og som blir gravide, klarer å trappe ned metadonbruken, sier han til Dagens Medisin.

Uten filter
Spedbarnas abstinenser kan vare i ukevis. Ofte må disse barna skjermes for lys. De reagerer med smerte på svak berøring og er svært urolige.

- Disse barna blir født uten filter, sier Trønnes.

Nedtrapper spedbarn i ukevis

I Norge nedtrappes abstinente spedbarn med opiater og andre medikamenter i opptil et halvt år. Mye tyder på at dette er en vesentlig mye lengre periode enn i andre land.

- Det er grunn til å stille spørsmål ved hvorfor man i Norge behandler barna i lengre tid enn i andre land, sier overlege Gabrielle Welle-Strand, nå seniorrådgiver i Sosial- og helsedirektoratet. Hun sier at mye tyder på at det er svært forskjellig praksis ved de forskjellige sykehusene i Norge når det gjelder lengden på denne behandlingen.

I forbindelse med en undersøkelse utført ved LAR-Øst i 2004, gjennomførte Welle-Strand en etterundersøkelse av alle metadon- og buprenorfinbabyer født i perioden 1996-2003.

Ti dager i Østerrike
For metadonbabyer var den gjennomsnittlige medikamentelle behandlingen av neonatal abstinence syndrome (NAS) på 46,2 dager. For buprenorfin (Subutex)-babyer var gjennomsnittlig behandlingstid på 31 dager.

- Dette er lenge. Det fødes nå 20 til 25 LAR-barn årlig, og disse fødslene er spredt rundt på forskjellige sykehus, da kvinnene er bosatt i hele landet. Nye upublisert data fra Østerrike viser at gjennomsnittlig morfinbehandling av NAS hos babyer var på 9,9 dager, sier Welle-Strand. Hun viser til at også sykehus i andre land har vesentlig kortere behandlingstid enn i Norge.

To uker i Trondheim
Ifølge seksjonsoverlege Ragnhild Støen ved avdeling nyfødt intensiv på St. Olavs Hospital er vanlig nedtrappingstid ved hjelp av morfindråper på opptil to uker.

- Vi behandler mellom to og fire barn for abstinenssymptomer i året. Vi følger en behandlingsprotokoll for abstinenssymptomer og trapper ned ifølge denne protokollen. Varigheten av denne behandlingen avhenger av symptomologien, men jeg kan ikke huske at vi har behandlet noen særlig lengre enn dette, sier hun til Dagens Medisin.

Et halvt år på Ullevål
Ifølge seksjonsoverlege Rolf Lindemann ved Intensivavdelingen for nyfødte på Ullevål Universitetssykehus hender det at spedbarn som er abstinente som følge av mors bruk av metadon og buprenorfin (Subutex), får morfin i opptil et halvt år etter fødsel. - Man tilbyr en behandling til mor som er det verste for barnet, sier Lindemann.

- Av alt misbruk gir disse to stoffene de lengste og kraftigste abstinensene hos barn. Konsekvensene av at barna blir nedtrappet ved hjelp av morfin, er blant annet at de blir roligere, sover bedre og får velregulerte spisemønstre, forklarer Lindemann.

- Samtidig blir kontakten mellom mor og barn redusert i en viktig fase av livets begynnelse, legger han til.

Tre måneder i Bergen
- Vi nedtrapper abstinente spedbarn i opptil tre måneder. Vi benytter et internasjonalt scoringssystem, og under nedtrappingen bedømmes det enkelte barnet individuelt. Behandling og oppfølging av disse barna er noe vi tar svært alvorlig, sier seksjonsoverlege Hallvard Reigstad ved seksjon for nyfødte på Haukeland Universitetssykehus.

- Disse barna må trappes ned uansett, men det er grunn til å spørre seg hvorfor vi i Norge ser ut til å behandle disse barna i mye lengre tid enn i andre land. Nå vil Sosial- og Helsedirektoratet vurdere hva som er optimal behandlingstid sier Welle-Strand.