Kutt i bruk av MR kan spare 50 millioner
10-11-2005
Professor Lars Engebretsen mener man kan spare opptil 50 millioner kroner i året på å begrense bruken av MR-undersøkelse av kne. Allmennlegene rekvirerer for mye MR og ifølge Engebretsen kan i verste fall restriksjoner bli nødvendig.
Opphav:
Dagens Medisin 19/05
Dagens Medisin 19/05
Professor Lars Engebretsen, professor ved ortopedisk senter ved Ullevål Universitetssykehus, la frem en ny rapport om bruk av MR på Kirurgisk høstmøte. Han har sittet i en nasjonal arbeidsgruppe som blant annet har sett på kostnadene rundt bruken av MR.
Engebretsen mener 75 prosent av MR på kne som gjøres i dag er unødvendig.
Kan miste retten
Det er allmennlegene som i størst grad rekvirerer MR til pasientene. Dernest kommer poliklinikker ved sykehus. Engebretsen mener at Legeforeningen bør lage et behandlingsprogram for allmennleger slik at de vet når de skal rekvirere MR. Hvis dette ikke bedrer praksisen raskt, mener Engebretsen at bare spesialistene bør få refusjon for å rekvirere MR. - Denne diskusjonen vil gripe rett inn i allmennlegers anledning til å rekvirere det de vil. I flere len i Sverige har allmennlegene ikke rett til å rekvirere MR, sa han under møtet. Han mener at i stedet for å bruke MR bør man foreta en klinisk undersøkelse og ta et vanlig røntgenbilde. - De fleste som kommer til ortoped i dag har allerede fått utført MR, sa Engebretsen. Voldsom økning
Det totale antall regninger for MR kne var 72.017 i 2004, det er en økning på 69 prosent fra 2002. Refusjonsbeløpet for MR av kne var i 2004 72,7 millioner. Engebretsen mener 50 millioner av dette beløpet kan spares. Refusjonsbeløpet har økt med 83 prosent på to år. - Og da er ikke pasientenes egenandel på 200 kroner tatt med, hvis den tas med koster MR av kne rundt 82 millioner kroner i året for samfunnet, sa Engebretsen på møtet. Antall regninger for MR kne var også 78 prosent høyere i Helse Sør sammenlignet med Helse Nord (18,5 og 10,4 pr 1.000 innbyggere). Anbefaler indikasjoner
Gruppen anbefaler at det utarbeides faste indikasjoner for når MR skal rekvireres. Engebretsen sier han personlig er lite innstilt på å foreslå tvangsregler, men at det bør lages behandlingsprogrammer som tar høyde for at MR kne er noe legene ikke trenger å brukes så ofte. Indikasjonene gruppen foreslår er traume som debutsymptom, og ved sykehistorie eller funn forenlig med betydelig hevelse, instabilitet eller låsninger. MR skal også utføres ved kroniske knesmerter uten traume, og sykehistorie eller funn forenlig med hydrops av ukjent årsak, eller hele eller delvise låsninger. Tilleggskriteriene bør ifølge gruppen være at nøyaktig diagnose er nødvendig for behandlingen, at kirurgisk behandling er aktuelt, og at dersom klinikken tilsier at kirurgi/ artroskopi må utføres vil operatør avgjøre om preoperativ MR er nødvendig. Engebretsen påpeker også at MR brukes mye for eksempel på skulder, ankel og hofte. Han mener at også her tilsier evidence based bruk av MR et langt færre antall enn i dag. Misbruk av MR
Avdelingsleder Knut Strømsøe ved Aker universitetssykehus mener det foregår et misbruk av MR, blant annet fordi allmennlegene ikke gjør en god klinisk undersøkelse først. - Allmennlegene henviser for fort til MR, og på for spinkelt grunnlag, sier Strømsøe, avdelingsoverlege ved ortopedisk avdeling på Aker universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo. Han mener at det viktigste for å finne riktig diagnose er å ta opp en god sykehistorie og å undersøke kneet klinisk. - Det er en uting at allmennlegene rekvirerer MR uten først å ha gjennomført dette. Legen må gjøre seg opp en mening om hva han leter etter, sier han. Han mener at når MR brukes, skal dette gjøres målrettet, og for å bekrefte en mistanke om skade. For dårlig tid
Strømsøe tror at allmennlegene tar seg for dårlig tid til å undersøke pasienten ordentlig. - Mange pasienter som blir henvist til meg med et vondt kne blir overrasket når jeg vil undersøke kneet. Det har ikke fastlegen deres gjort, sier Strømsøe. Han mener også det er viktig at allmennlegen ser tiden an og avventer forløpet av skaden før han henviser pasienten til MR eller eventuelt spesialist. Dersom det da ikke er åpenbart at skaden er av en slik art at den må behandles som øyeblikkelig hjelp. - Mange skader er bagatellmessige, og symptomene vil da forsvinne i løpet av åtte-ti dager. Da vil videre utredning være overflødig, sier han. Press fra pasientene
Han tror også at press fra pasientene kan føre til at allmennlegene rekvirerer MR med det samme. - Noen leger er for aktive i bruken av undersøkelser som MR, og dette øker presset på de andre. Mange leger rekvirerer MR fordi de er redde for å overse skader man egentlig ikke er nødt til å gjøre noe med, sier Strømsøe. MR kan vise skader som ikke er relatert til plagene pasienten har. - Bruskskader bak kneskjellet eller ustabilitet i kneskjellet kan imitere symptomene på meniskskader, men uten å være det. Kun en god klinisk undersøkelse kan avsløre hva dette er. Slitasjeforandringer kan vises på MR uten at det har klinisk betydning, sier Strømsøe. Han mener også at det er et stort overforbruk av MR-diagnostikk generelt innenfor undersøkelser av muskel- og skjelettsystemet.
Må få rekvirere MR Gisle Roksund, leder i NSAM, er enig i at det bør utarbeides faglige anbefalinger for når det er fornuftig å henvise til MR. Men han mener allmennlegene fortsatt må få henvise. - Jeg tror gjerne at det noen steder er så lett tilgang til disse undersøkelsene at leger fristes til å henvise for ofte. Selvsagt bør enhver henvisning til videre undersøkelse baseres på adekvat anamnese og klinisk undersøkelse, sier Roksund. Han mener likevel det er viktig å huske at vi lever i en tid hvor de færreste pasienter godtar omtrentlig diagnostikk og behandling. - Folk ønsker visshet om diagnosen. Nå er nok folks forestillinger om MR undersøkelsenes fortreffelighet overdrevne. Og vi vet at MR undersøkelser kan gi funn som ikke har klinisk betydning. Men ventetidene til ortopedisk vurdering er mange steder mye lengre enn ventetid på MR undersøkelser, påpeker Roksund. Derfor mener han at det godt kan hende at en får raskere diagnostisk avklaring ved en MR undersøkelser i løpet av noen dager, enn å måtte vente på ortoped i uker og måneder. - Å snakke om å nekte allmennlegene å henvise til slike undersøkelser, er å starte i den gale enden. Og det vil skape nye køer til ortopedene, sier Roksund. Han mener også at MR kan gi kortere sykemeldingsperioder ved tidlig nøyaktig diagnostikk og trygghet på at "det ikke er noe farlig".
Det er allmennlegene som i størst grad rekvirerer MR til pasientene. Dernest kommer poliklinikker ved sykehus. Engebretsen mener at Legeforeningen bør lage et behandlingsprogram for allmennleger slik at de vet når de skal rekvirere MR. Hvis dette ikke bedrer praksisen raskt, mener Engebretsen at bare spesialistene bør få refusjon for å rekvirere MR. - Denne diskusjonen vil gripe rett inn i allmennlegers anledning til å rekvirere det de vil. I flere len i Sverige har allmennlegene ikke rett til å rekvirere MR, sa han under møtet. Han mener at i stedet for å bruke MR bør man foreta en klinisk undersøkelse og ta et vanlig røntgenbilde. - De fleste som kommer til ortoped i dag har allerede fått utført MR, sa Engebretsen. Voldsom økning
Det totale antall regninger for MR kne var 72.017 i 2004, det er en økning på 69 prosent fra 2002. Refusjonsbeløpet for MR av kne var i 2004 72,7 millioner. Engebretsen mener 50 millioner av dette beløpet kan spares. Refusjonsbeløpet har økt med 83 prosent på to år. - Og da er ikke pasientenes egenandel på 200 kroner tatt med, hvis den tas med koster MR av kne rundt 82 millioner kroner i året for samfunnet, sa Engebretsen på møtet. Antall regninger for MR kne var også 78 prosent høyere i Helse Sør sammenlignet med Helse Nord (18,5 og 10,4 pr 1.000 innbyggere). Anbefaler indikasjoner
Gruppen anbefaler at det utarbeides faste indikasjoner for når MR skal rekvireres. Engebretsen sier han personlig er lite innstilt på å foreslå tvangsregler, men at det bør lages behandlingsprogrammer som tar høyde for at MR kne er noe legene ikke trenger å brukes så ofte. Indikasjonene gruppen foreslår er traume som debutsymptom, og ved sykehistorie eller funn forenlig med betydelig hevelse, instabilitet eller låsninger. MR skal også utføres ved kroniske knesmerter uten traume, og sykehistorie eller funn forenlig med hydrops av ukjent årsak, eller hele eller delvise låsninger. Tilleggskriteriene bør ifølge gruppen være at nøyaktig diagnose er nødvendig for behandlingen, at kirurgisk behandling er aktuelt, og at dersom klinikken tilsier at kirurgi/ artroskopi må utføres vil operatør avgjøre om preoperativ MR er nødvendig. Engebretsen påpeker også at MR brukes mye for eksempel på skulder, ankel og hofte. Han mener at også her tilsier evidence based bruk av MR et langt færre antall enn i dag. Misbruk av MR
Avdelingsleder Knut Strømsøe ved Aker universitetssykehus mener det foregår et misbruk av MR, blant annet fordi allmennlegene ikke gjør en god klinisk undersøkelse først. - Allmennlegene henviser for fort til MR, og på for spinkelt grunnlag, sier Strømsøe, avdelingsoverlege ved ortopedisk avdeling på Aker universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo. Han mener at det viktigste for å finne riktig diagnose er å ta opp en god sykehistorie og å undersøke kneet klinisk. - Det er en uting at allmennlegene rekvirerer MR uten først å ha gjennomført dette. Legen må gjøre seg opp en mening om hva han leter etter, sier han. Han mener at når MR brukes, skal dette gjøres målrettet, og for å bekrefte en mistanke om skade. For dårlig tid
Strømsøe tror at allmennlegene tar seg for dårlig tid til å undersøke pasienten ordentlig. - Mange pasienter som blir henvist til meg med et vondt kne blir overrasket når jeg vil undersøke kneet. Det har ikke fastlegen deres gjort, sier Strømsøe. Han mener også det er viktig at allmennlegen ser tiden an og avventer forløpet av skaden før han henviser pasienten til MR eller eventuelt spesialist. Dersom det da ikke er åpenbart at skaden er av en slik art at den må behandles som øyeblikkelig hjelp. - Mange skader er bagatellmessige, og symptomene vil da forsvinne i løpet av åtte-ti dager. Da vil videre utredning være overflødig, sier han. Press fra pasientene
Han tror også at press fra pasientene kan føre til at allmennlegene rekvirerer MR med det samme. - Noen leger er for aktive i bruken av undersøkelser som MR, og dette øker presset på de andre. Mange leger rekvirerer MR fordi de er redde for å overse skader man egentlig ikke er nødt til å gjøre noe med, sier Strømsøe. MR kan vise skader som ikke er relatert til plagene pasienten har. - Bruskskader bak kneskjellet eller ustabilitet i kneskjellet kan imitere symptomene på meniskskader, men uten å være det. Kun en god klinisk undersøkelse kan avsløre hva dette er. Slitasjeforandringer kan vises på MR uten at det har klinisk betydning, sier Strømsøe. Han mener også at det er et stort overforbruk av MR-diagnostikk generelt innenfor undersøkelser av muskel- og skjelettsystemet.
Må få rekvirere MR Gisle Roksund, leder i NSAM, er enig i at det bør utarbeides faglige anbefalinger for når det er fornuftig å henvise til MR. Men han mener allmennlegene fortsatt må få henvise. - Jeg tror gjerne at det noen steder er så lett tilgang til disse undersøkelsene at leger fristes til å henvise for ofte. Selvsagt bør enhver henvisning til videre undersøkelse baseres på adekvat anamnese og klinisk undersøkelse, sier Roksund. Han mener likevel det er viktig å huske at vi lever i en tid hvor de færreste pasienter godtar omtrentlig diagnostikk og behandling. - Folk ønsker visshet om diagnosen. Nå er nok folks forestillinger om MR undersøkelsenes fortreffelighet overdrevne. Og vi vet at MR undersøkelser kan gi funn som ikke har klinisk betydning. Men ventetidene til ortopedisk vurdering er mange steder mye lengre enn ventetid på MR undersøkelser, påpeker Roksund. Derfor mener han at det godt kan hende at en får raskere diagnostisk avklaring ved en MR undersøkelser i løpet av noen dager, enn å måtte vente på ortoped i uker og måneder. - Å snakke om å nekte allmennlegene å henvise til slike undersøkelser, er å starte i den gale enden. Og det vil skape nye køer til ortopedene, sier Roksund. Han mener også at MR kan gi kortere sykemeldingsperioder ved tidlig nøyaktig diagnostikk og trygghet på at "det ikke er noe farlig".
Annonse:
Det har kommet en ny operasjonsmetode som kan behandle Glaukom (grønn stær) på et par minutter.Flere nyheter
- Abonnere på nyheter:
- Nyhetsbrev
- RSS
- Mobil
