Utenlandske forskere angriper norsk melk

Som om ikke korstoget mot brød og poteter var nok: Nå angriper forskere fra ulike kanter av verden også den norske melken. Årsaken er at melk fra kuraser som er vanlige i Norge og Nord-Europa, inneholder store mengder av proteinet beta-casein. Flere forskermiljøer mener at nordeuropeernes apetitt på proteinet kan forklare hvorfor forekomsten av hjerte- og karsykdom samt diabetes type 1 varierer så mye fra land til land. Ett eksempel er Island, der diabetes type 1 er sjeldnere enn i de andre nordiske landene. Intens avl
- Lavere innhold av beta-casein i islandsk kumelk kan forklare hvorfor diabetes type 1 er mer sjelden på Island enn i Skandinavia, konkluderer Islands institutt for ernæringsforskning i to ferske artikler. På motsatt side av kloden pågår i øyeblikket en opphetet debatt. Den kom etter at newzealandske forskere i januar i år fant en tydelig sammenheng mellom beta-casein og forekomsten av både diabetes type 1 og hjerte- karsykdom. - Intens avl av kyr kan over mange år ha forsterket en genetisk variant av melk som har bivirkninger hos mennesker. Sammenhengen mellom beta-casein og hjerteog karsykdom er sterkere enn den mellom fett og hjertesykdom. Ulikt innhold av beta-casein kan forklare hvorfor så mange dør av hjerte- og karsykdom i Nord-Europa, sammenlignet med middelhavslandene, sier samfunnsmedisiner Murray Laugesen. Tydelig sammenheng
Sammen med professor Robert Elliott har Laugesen regnet ut hvor mye beta-casein hver innbygger i tyve industriland, deriblant Norge, har satt til livs de siste tiårene. Resultatene gir grunn til ettertanke: - Inntaket av beta-casein av typen A1 henger tydelig sammen med dødeligheten av hjerte- og karsykdom. - Tydelig sammenheng er det også mellom inntak av beta-casein og hvor mange barn under 14 år som får diabetes type 1. - Når en befokning endrer inntaket av beta-casein, skjer en tilsvarende forandring i dødeligheten av hjerte-og karsykdom, og antallet nye tilfeller av diabetes type 1. Får kritikk
Kritikken har ikke latt vente på seg. - Alt undersøkelsen viser, er at det er en sammenheng, ikke at det er snakk om årsak og virkning, skriver forskningsleder Jeremy Hill i siste utgave av The New Zealand Medical Journal. Han har selv forsket på sammenhengen mellom melk og sykdom, og er kritisk til flere sider av studien. Han mener det er vanskelig å forklare hvorfor bare A1-varianten av beta-casein skulle være skadelig. A1-mysteriet er kjent fra delstatene i det tidligere Vest-Tyskland. Et annet kjent eksempel er forskjellen mellom Toulouse i Frankrike og Belfast i Nord-Irland. Risikoen for hjertesykdom i disse to områdene er den samme, likevel dør tre ganger så mange av hjertesykdom i Belfast. A1-motstanderne, som på New Zealand har begynt å produsere A1-fri melk, mener årsaken er at irlenderne inntar tre ganger så mye beta-casein som franskmenn. Flere indisier
Heller ikke italienerne liker norsk melk. I Roma publiserer en forskergruppe stadig nye indisier mot beta-casein: - Både voksne og barn med diabetes type 1 har tydelig flere antistoffer mot beta-casein enn friske. - Barn som har fått morsmelkerstatning, har flere slike antistoffer enn barn som ammes. - T-celler, som trolig er involvert i utviklingen av diabetes type 1, reagerer mot beta-casein hos pasienter som har fått sykdommen. T-celler med slike egenskaper ble ikke funnet hos friske individer. I et forsøk blandet italienerne diabetes-pasientenes T-celler med ekstrakter fra bukspyttkjertelen, som produserer insulin. Beta-casein-T-cellene reagerte også mot partikler fra bukspyttkjertelen. Forklaringen kan være at beta-casein og partikler i bukspyttkjertelen ligner, og at T-celler som lærer seg å angripe beta-casein, senere «forveksler» bukspyttkjertelen med caseinet og ødelegger kjertelens evne til å produsere insulin. Norsk skepsis
Ass. avdelingsoverlege Geir Joner ved barnemedisinsk avdeling på Ullevål universitetssykehus har forsket på sammenhengen mellom melk og diabetes. Han mener det er liten grunn til ku-fobi. - Observasjonene til newzealenderne er interessante, men beviser ikke at det er snakk om en årsak. Det vi vet, er at det er en sammenheng mellom totalforbruket av melk og forekomsten av diabetes type 1. Vi vet også at spedbarn som får kumelk tidlig og ikke ammes, har økt risiko for diabetes type 1. Norske kvinner bør følge anbefalingene og amme til barna er minst ni måneder, sier Joner. Murray Laugesen, som ledet forskningen på New Zealand, mener det er behov for mer forskning. - Gårdbrukere kan gå inn for A1-frie kyr. Hvis de er i tvil; hvorfor ikke? Kilder:
NZMJ 24.01.2003 Vol 116 No 1168
NZMJ 21.02.2003 Vol 116 No 1169
Pediatrics 2000 Oct;106(4):719-24
Diabetes Nutr Metab 2002 Aug;15(4):240-5
Med Hypotheses 2001 Feb;56(2):262-72
Diabetes Metab Res Rev 2001 Jan-Feb;17(1):51-4
Horm Metab Res 2002 Aug,34(8):455-9
J Endocrinol 2003 Jan;176(1):143-50 ØYSTEIN EIRING er lege ved Ullevål universitetssykehus og skriver for Dagens Medisin.