DM-Innspill: Når midlene blir hellige...

I DE AMERIKANSKE sørstatene hadde man for hundre år siden et plagsomt problem; slavene rømte. Her kunne legevitenskapen hjelpe: Man klassifiserte den abnorme adferden som rømmesyke (drapetomani) og forskrev en ikke altfor skånsom behandling. Medisinen har altså tradisjon for å «frigjøre slaver» - i dag står nikotinslavene for tur. I Aftenposten (30.12.02) leser vi om leger som vil gi nikotinslaver status som syke, og i Dagens Medisin (02/2003) hevdes det at røyking bør defineres som kronisk sykdom. Begrunnelsen for å oppfatte røyking som sykdom, er at røyking er moralsk stigmatiserende. Folk som røyker, blir oppfattet som svakelige og syndige. Dersom de klassifiseres som syke, redder man dem fra sosial stigmatisering. «Røykerne vil ikke lenger bli ansett som svake syndige personer med lav moral, og leger vil bli forpliktet til å følge dem som vi gjør med andre sykdommer», uttaler Anders Østrem og Svein Høegh Henrichsen i Lunger i praksis (Dagens Medisin 02/2003). Dessuten kan vi forstå røykerne bedre dersom de oppfattes som syke. «Dersom vi aksepterer at røyking er en kronisk sykdom, kan vi lettere forstå røykerens problem». I tillegg til dette blir røyking oppfattet som sykdom fordi det lar seg behandle farmakologisk. Stigmatisering
Intensjonene er unektelig de aller beste, men slike intensjoner brolegger ikke sjelden veien til gehenna, eller helvete, som det het før det ble avskaffet. Å klassifisere noe som sykdom fordi det er sosialt stigmatiserende, er å løse et moralsk dilemma ved å gjøre det til et medisinsk anliggende. Medisinen har tradisjon for å gjøre nettopp dette. For å fri de homoseksuelle for sosial stigmatisering, definerte man homoseksualitet som sykdom. Det er heller tvilsomt om de homoseksuelle oppfattet det som frigjørende da de i slutten av 1970-årene fortsatt ble klassifisert som syke. Det som i utgangspunktet var en redningsaksjon fra sosial stigmatisering, endte opp som en medisinsk stigmatisering. Det er heller ikke sikkert at medlemmene av den kinesiske sekten Falun Gong oppfatter det som frigjørende å bli sykeliggjort og underlagt medisinsk behandling, selv om intensjonene ganske sikkert kan være edle som gull. Det andre argumentet er at ved å definere røykere som syke, vil vi forstå dem bedre. Det egner seg ypperlig til å bygge opp under stereotypien av legens begrensede sjelsevner hva angår forståelse for og kommunikasjon med pasienter. Legen gjemmer seg bak sin PC-skjerm og sitt ultralydapparat - og evner ikke å forholde seg til annet enn sykdom. Dersom noe skal være interessant eller relevant, må det defineres som sykdom. Å sykeliggjøre folks vaner for at legen skal få lettere for å håndtere dem, er som å videofilme soverommet til kjendiser for at en gitt type journalister skal få en enklere jobb. Det tredje argumentet er at noe er sykdom fordi det lar seg behandle farmakologisk. Nå finnes det en rekke farmakologiske behandlingsformer uten at det er knyttet til sykdom. Når vi vaksinerer oss og våre barn, er det for at de ikke skal bli syke - ikke fordi de er syke. Når kvinner bruker p-piller, er det ikke fordi de er syke eller fordi de er redde for å bli syke, selv om vi lett kan forledes til å tro at graviditet er en sykdom når det følges opp på sykehus. Iveren etter å sykeliggjøre
Hva skyldes så iveren etter å sykeliggjøre moralske dilemma? Kjernen av problemet er at det er vanskelig å snakke med folk om livsstil, adferd og vaner (som påvirker sykdom), og at det hadde vært lettere dersom de var klassifisert som sykdom. Poenget er at det bør være vanskelig for en lege å snakke om livsstil, adferd og vaner, ganske enkelt fordi de først og fremst er et moralsk anliggende. Selv om sykDOM unektelig har moralske affiniteter, har det noen alvorlige bivirkninger å forsøke å løse moralske problemer med medisinske midler. Dersom vi anvender samme logikken som tilhengere av å gjøre røyking til sykdom, kunne vi konkludere med følgende: For å forstå helsepersonells hang til sykeliggøring, bør vi behandle den som sykdom - vi bør «akseptere at de trenger samtaler, støtte og farmakologisk behandling over tid». (Dagens Medisin 02/03).