Det slår helsedirektør Bjørn-Inge Larsen fast overfor Dagens Medisin etter at dette spørsmålet ble tatt opp 13. februar under møtet i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsesektoren (Rådet).
Vil vektlegge resultatlikhet
Rådet mener at det er viktig å vektlegge resultatlikhet i helsetjenesten for å motvirke sosiale helseforskjeller. Dette gjelder både i planlegging og gjennomføring av helsetjenestetilbud. I behandlingen av alle saker i Nasjonalt råd, der sosial ulikhet er et relevant tema, vil Rådet søke å belyse hvordan vedtakene vil kunne innvirke på sosial ulikheter, er blant hovedpunktene i vedtaket.
Blant annet er rådsmedlemmene opptatt av at man i den følgeforskningen som er planlagt under implementeringen av Samhandlingsreformen, bør studere hvordan tiltakene innvirker på sosial ulikhet i helse.
– Rådet vil søke å belyse hvordan Rådets egne vedtak vil kunne innvirke på sosial ulikhet i alle saker der det er relevant, sier Larsen til Dagens Medisin.
– Hva er begrunnelsen for vedtaket?
– I et eget mandatpunkt heter det at Rådet skal gi råd om hvordan man kan motvirke at det utvikler seg uakseptable forskjeller i tjenestetilbudet på tvers av fagområder, geografi eller sosiale grupper. Men Rådet er også genuint opptatt av problemstillingen, slik det framkom både under diskusjonen av vignetten om sosial ulikhet og i diskusjonen på rådsmøtet denne uka, svarer helsedirektøren.
– Behov for ulik tilrettelegging
Bjørn-Inge Larsen minner om at det er en overordnet målsetting at alle skal kunne nyttiggjøre seg helsetjenestetilbud, men at det kan være nødvendig å legge ulikt til rette overfor ulike grupper og personer for å oppnå denne målsettingen.
Som eksempler trekker han fram stoffmisbrukere uten fast bopel som man ikke når med brev, grupper uten tilgang på nett som ikke kan nås ikke med annonser og pasientinformasjon om medikamentbruk som må tilrettelegges slik at folk begriper det som står der, uavhengig av utdanningsnivå.
– Hva var de viktigste problemstillingene som ble drøftet når det gjelder utjevning av sosiale helseforskjeller?
– Rådet tok ikke i denne debatten stilling til enkelttiltak. Røykeavvenningstiltak ble av flere trukket fram som et eksempel på et mulig tiltak fra helsetjenesten for å redusere sosial ulikhet. Samtidig ble det både av foredragsholdere og rådsmedlemmer holdt fram at sosial ulikhet i helse i en stor grad skyldes forhold som ligger utenfor helsetjenesten.
– Dødelighetsforskjellene mest dramatisk
– Hvilke er de mest alvorlige sosiale helseforskjellene i Norge, slik du ser det?
– Det er dokumentert sosiale ulikheter i Norge for de aller fleste tilgjengelige helseindikatorer. De mest dramatiske ulikhetene gjelder dødelighet, men også somatisk og psykisk sykelighet er sosialt skjevfordelt. Hjerte og kar utgjør den største årsaksgruppen innenfor sosial ulikhet i dødelighet, svarer Larsen.
– Hvordan kan helsetjenesten bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller?
– Sosiale ulikheter i helse skyldes først og fremst forhold utenfor helsetjenesten, gunstige og ugunstige påvirkninger som adderer seg opp gjennom livsløpet. Imidlertid har vi også en rekke indikasjoner på at også helsetjenestene i noen grad bidrar til ulikhet. For eksempel er det et høyere forbruk av spesialisthelsetjenester blant grupper med lang utdanning og høy inntekt, til tross for at disse gruppene statistisk sett er friskere, svarer han.
Larsen legger til at man ikke vet nok om hvilke mekanismer i tjenestene som fører til slike forskjeller. Han mener derfor at bedre dokumentasjon er et viktig første skritt for å komme skjevhetene til livs.
– Må holde på våre likeverdprinsippet
– Hvordan stiller du deg til positiv særbehandling for å redusere sosiale forskjeller og hvordan kan dette arte seg i praksis?
– Vi skal være veldig forsiktig med å introdusere nye prioriteringsmekanismer i helsetjenesten. Det er misforstått å tro at en forutsetning for at helsetjenesten skal bidra til å redusere sosiale helseforskjeller er at en må fravike eksisterende prinsipper om helsemessige eller medisinske vurderinger som grunnlag for behandling, sier han.
Han minner om at Nasjonal helse- og omsorgsplan slår fast at alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon.
– Prinsippet om likeverdige tjenester står sentralt i norsk helsetjeneste, og den beste måten å rette opp eksisterende skjevheter på, er å ikke innføre nye. Det er viktig å få bedre statistikk og indikatorer på fordeling av helsetjenester. Dersom det skulle vise seg at noen tjenester slår skjevt ut, er det dette som er et brudd med prinsippet om likeverdighet. Det kan hende at vi i dag bedriver utilsiktet særbehandling av noen grupper. Slike eventuelle skjevheter må vi finne årsakene til og sette inn innsats for å gjøre noe med, framholder han.
– Likeverd omfatter tilgjengelighet
Helsedirektøren viser til stortingsmeldingen om sosiale helseforskjeller og gjør et poeng av at likeverdighet omfatter både tilgjengelighet, bruk og resultat.
– Derfor vil det alltid være en vurdering av hvordan tilbud legges til rette for å nå de gruppene som trenger dem. Slike vurderinger er for eksempel grunnlaget for at skolehelsetjenesten er lagt til skolen, altså der skolelevene er. Det vil alltid være en løpende vurdering av om det skal gis lavterskeltilbud til særlig utsatte grupper, men dette er ikke noe nytt. Dette kan kalles positiv særbehandling, men er ikke en fravikelse fra prinsippet om likeverdige tjenester.
Kontinerlig arbeid er nøkkelen
Han mener at et universelt anlagt helsesystem som det norske er det beste fundamentet for å redusere sosial ulikhet i helse.
– Et kontinuerlig arbeid for å sikre likeverdighet er nøkkelen, poengterer han.
Han legger til at Rådet ønsker å få seg forelagt en utredning om faktorer som utfordrer den universelt tilgjengelige, solidarisk finansierte helsetjenesten i Norge.
– Eksempler på slike faktorer er private helseforsikringer og strukturelle endringer i helsetjenesten i nærliggende land, sier Bjørn-Inge Larsen til Dagens Medisin.