Professor i gynekologi og overlege Ole-Erik Iversen er medlem av styringsgruppen for masseundersøkelsen ved livmorhalskreft og en av premissleverandørene for de nye faglige retningslinjene for HPV-tester for forebygging av livmorhalskreft.
Han reagerer på uttalelser som overlege og avdelingsleder Bjørn Westre på avdeling for patologi ved Ålesund sjukehus hadde her på dagensmedisin tidligere i dag.
Påpeker at patologene er hørt
I artikkelen uttalte Westre at han er svært uenig i at den patologifaglige ekspertisen er fullstendig overkjørt i saken som gjelder nye krav til HPV-tester i denne masseundersøkelsen av kvinner.
– Den patologifaglige ekspertisen er ikke overkjørt. Det er patologispesialister både i Rådgivingsgruppen og i Styringsgruppen, inkludert professorkompetanse med spesialkompetanse i gynekologisk patologi. Også Universitetssykehuset Nord-Norge, som har vært mest profilert på RNA-baserte tester, har vært representert, påpeker Ole-Erik Iversen overfor Dagens Medisin.
Iversen, som til daglig arbeider ved Institutt for Klinisk Medisin, Seksjon for Gynekologi og Obstetrikk på Kvinneklinikken ved Haukeland Universitetssykehus, deler ikke Westres bekymring om at de nye retningslinjene vil resultere i mange unødvendige biopsier og koniseringer av unge kvinner.
– Ingen uten mikroskopisk bekreftede behandlingtrengende celleforandringer blir konisert, fastslår han overfor Dagens Medisin.
Ikke et spørsmål om RNA eller DNA
Iversen konstaterer at DNA-testene identifiserer flere kvinner i faresonen for livmorhalskreft enn RNA-baserte tester.
– Det er nettopp det som er ønskelig. Mer enn 400.000 kvinner tar celleprøve årlig. På den måten kan man finne og behandle de rundt 3000 kvinnene med alvorlige forstadier og dermed forhindre 500-1000 krefttilfeller årlig, sier professoren.
Gynekologiprofessoren er ikke så opptatt om HPV-testene som brukes for å forebygge livmorhalskreft er av RNA- eller DNA-typen.
– Poenget er ikke RNA eller DNA, men hvor mange kreftfremkallende HPV-typer som påvises. Den RNA-testen som har vært i bruk i Norge til nå overser sju-åtte av disse. Det er alvorlig, mener Iversen.
Utfordrer patologen
Ole-Erik Iversen mener det er bekymringsfullt å stole mer på egne erfaringer enn nasjonale og internasjonale myndigheters vitenskapelig baserte anbefalinger.
– Vet Westre hvilke pasienter med alvorlige celleforandringer – CIN 2 og CIN 3 – som er ufarlige og ikke trenger behandling? I så fall må han publisere det i internasjonale tidsskrifter. Ingen andre i verden vet det, og det til tross for intensiv forskning i 30-40 år, hevder Iversen.
– Mener han virkelig at de sju-åtte HPV-typene som blant andre Verdens helseorganisasjon definerer som kreftfremkallende er ufarlige? En ekstra celleprøve som "RNA-tilhengere" har anbefalt fra 2009 er plagsom, kostbar og overflødig dersom man følger Helsedirektoratets anbefalinger.
– RNA-test ikke anbefalt i Danmark
Ole-Erik Iversen reagerer også på det Bjørn Westre sier om den danske modellen, der man ifølge patologen lar fagfolkene gjennom to modeller – en for RNA og en annen for DNA – selv få velge hvilken test som passer best i de enkelte tilfellene.
Professoren konstaterer at RNA-test ikke er en del av de danske hovedanbefalingene som på nyåret ble revidert av Sundhetsstyrelsen.