Det nye legemiddelet alemtuzumab (Lemtrada) er et såkalt monoklonalt antistoff, som påvirker immunsystemet og som har en annen virkemåte enn andre MS-legemidler.

I studier har Lemtrada vært sammenlignet med interferon b-1a.

Seksjonsoverlege Elisabeth Gulowsen Celius ved Nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus Ullevål har behandlet én pasient med Lemtrada, men har ikke deltatt i studier.

– Dette er et stort gjennombrudd. Studiene viser en stabilisering av sykdommen.  Det ser også ut til at pasientene over tid ikke bare har mindre forverring av sykdomsaktiviteten, men en bedring i sykdommen, sammenlignet med interferon. Dette har ingen andre MS-legemidler vist før, og det er helt spesielt, sier Gulowsen Celius til Dagens Medisin.

To behandlingsrunder
Legemiddelet gis intravenøst én gang i året i to år. Første året i fem påfølgende dager, og andre året i tre påfølgende dager.

To av tre studier har vist at medikamentet reduserer funksjonshemming i forhold til interferonbehandling.

Effekten varer i flere år, uten gjentatte behandling, hos åtte av ti pasienter som har deltatt i studiene.

Postiv anbefaling i USA
Legemiddelet er godkjent i Europa som førstelinjebehandling hos pasienter med relapserende remitterende MS (RRMS) med aktiv sykdom definert ved kliniske eller bildediagnostiske funn.

Onsdag ga den amerikanske legemiddelmyndigheten sin rådgivende komité en anbefaling til FDA om godkjenning i USA.

Ukjente langtidsvirkninger
Det var flere infeksjoner ved det nye legemiddelet enn ved interferon. Autoimmune bivirkninger var forstyrrelser i stoffskiftet  hos 22,7 prosent og immun trombocytopeni (ITP) hos 2,8 prosent i fase II-studien, som fulgte pasienter i tre år.

Gulowsen Celius understreker at langtidsvirkningene er ukjent for  alle nyere medisiner.

– En så betydelig påvirkning av immunsystemet kan over tid gi bivirkninger, og vi vet ikke om det for eksempel er en økt kreftrisiko på langt sikt. Med 20 års erfaring fra interferon og Copaxone, vet vi at disse er trygge. Det vil derfor ta lang tid før vi vet noe mer om langtidsbivirkninger for alle de nyere medisinene. 

Femårsperspektiv
Legemiddelet er kostbart, spesielt det første året. Gulowsen Celius mener man må tenke kostnader over et femårsperspektiv:

– De totale kostnadene over fem år, vil gi en gjennomsnittlig kostnad pr. år som er betydelig lavere enn andre legemidler som for eksempel Tysabri og Gilenya, sier Gulowsen Celius.

– Hvem vil dette være aktuelt for?

– Jeg mener vi fortsatt må prøve andre legemidler som er godkjent for førstelinjebehandling, men hvis pasienter fremdeles har en svært aktiv sykdom, er Lemtrada et aktuelt alternativ, mener Gulowsen Celius. 

Også tablett som førstevalg
Nylig ble også den første MS-medisinen (Aubagio) i tablettform godkjent som førstelinjebehandling i Norge. Effekten er på linje med tilsvarende medisiner som gis som injeksjon, men med betydelig høyere kostnad.

Oppgitte interessekonflikter: Elisabeth Gulowsen Celius har mottatt honorar for forelesninger for alle selskaper som har MS-legemidler, også Genzyme/Sanofi, som markedsfører Lemtrada og Aubagio.