Mens fastleger og professorer tilknyttet universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø har vist sin samlede protest mot revidert forslag til fastlegeforskrift, har det ikke vært NTNU-fellesrøster som har protestert høylytt.
Professor Steinar Westin ved NTNU tror det har en forklaring:
– Angstnivået er ikke fullt så høyt her omkring. Uro er det her også – vi er ikke mindre uenige i forslaget til fastlegeforskrift enn andre fastleger, men vi fortolker innholdet på en annen måte og har tro på dialog fremfor protest, sier Westin til Dagens Medisin.
Nær kontakt med HOD
Han viser til at allmennlegene i Trondheim stilte opp i prøveprosjektet for fastlegeordningen allerede i 1993, åtte år før ordningen ble landsdekkende, og legene har derfor vært blant de banebrytende når det gjelder innholdet i fastlegeordningen.
– Vi har hele tiden hatt en nær og god dialog med departementet. Det er mange fastlegeentusiaster tilknyttet NTNU som har utført faglig og forskningsmessig grunnarbeid både for fastlegeordningen og samhandlingsreformen.
– Tror du ikke snarere at mange av disse står så nært departementet at de føler seg kneblet og synes det er vanskelig å protestere?
– Jeg tror ikke det, allmennlegekorpset er vanligvis svært så frittalende, i hvert fall de som har holdt på en stund, svarer Westin.
For å lukke store avvik
Professoren i samfunnsmedisin, som er fastlege en dag i uken, tror at de firkantede reglene og trusler om sanksjoner er blitt til for å håndtere de store avvikene, og ikke for å innskrenke friheten til fastleger som gjør en alminnelig god jobb.
– Jeg tror de fleste ikke vil merke så mye til endringene med forskriften når den er knadd og myket opp.
– Men kunne i så fall ikke departementet ha vært flinkere til å kommunisere dette til fastlegene?
– Det er åpenbart to ulike fortellinger her: Legeforeningen ble invitert til dialog sammen med andre aktører, men mente nok at det ga for lite rom for egne innspill. Andre har påstått at foreningen kan ha sett seg tjent med å vente til departementets forslag lå på bordet, for derved å ha færre bindinger på å uttrykke seg frittalende i ettertid. Jeg tør ikke mene hva som er riktig, kommenterer Westin.
Praksisledere som avlastere
Han synes selv at det vanskeligste med forslaget til fastlegeforskriften er et urealistisk syn på hvor mye vi kan rekke over.
– Mange av oss har følelsen av å være helt overkjørt når det gjelder tid. Før gikk jeg hjem ved 17-tiden, nå blir det for meg og andre fastlegekolleger gjerne ikke før ved seks-syv tiden. En av de største manglene ved fastlegeordningen er at legene administrerer det meste selv. Legesentrene er komplekse bedrifter.
I England løste man dette problemet på 1970-tallet ved å la legegruppene får øremerkede tilskudd til å ansette en praksisleder, såkalte practice managers. Det bidro betydelig til å heve kvaliteten og kapasiteten i britisk allmennmedisin. Slike praksisledere kan avlaste fastlegene med en rekke ikke-medisinske oppgaver. Jeg skulle gjerne sett at både departementet og legeforeningen ville tenke litt nytt for å få frigjort tid til det egentlige medisinske arbeidet for fastlegene, understreker Westin. Vi får tydeligvis ikke de 2000 nye fastlegene Bjarne Håkon Hanssen snakket om, og da må det offentlige hjelpe oss med å rekke over de oppgavene de trenger oss til, sier Westin.