Kari Løvvik arbeidet ved Bærum Sykehus da saken sprakk i mediene for 11 år siden. Hun er en av dem som av ledelsen fikk munnkurv i saken.
Løvvik vitnet i saken, og det er første gang hun uttaler seg offentlig om det som skjedde. Hun mener Bærum-saken viser at det er nødvendig med en Havarikommisjon for helsevesenet, og som har klinisk og etterforskningsmessig kompetanse.
- Vi som kjente denne saken fra innsiden, fant Helsetilsynets vurdering på dette punktet høyst merkverdig. Advarselen viser at Helsetilsynet hadde altfor dårlig kunnskap om den kliniske hverdagen i et sykehus.
Henlagt med rette
Politisaken mot Ottesen ble henlagt, med presiseringen «henlagt med rette». Helsetilsynet fant heller ikke grunnlag for en beskyldning om aktiv dødshjelp, men Helsetilsynet tildelte Ottesenen sin nest strengeste reaksjon - en advarsel - for mangelfull journalføring.
Kari Løvvik mener det var helt feil av Helsetilsynet å gi advarsel til Ottesen på grunn av journalnotater som andre burde ha skrevet. For øvrig mener hun at en advarsel også var en altfor streng reaksjon, selv om den hadde vært gitt til rette vedkommende.
Urimelig kritikk
Stig Ottesen fikk kritikk av Helsetilsynet for ikke å ha nedtegnet nødvendig veiledning til de andre legene i behandlingsteamet i forbindelse med oppfølging av en pasient, og for mangelfull journalføring ved videreføring av behandling for de dagene han selv var bortreist.
Løvvik mener denne kritikken er urimelig fordi det, etter hennes skjønn var legen som utførte justeringen av medisineringen, som var ansvarlig for journalføringen.
Hun presiserer at Ottesens rolle de aktuelle dagene var å bidra med råd og støtte per telefon til de andre legene i behandlingsteamet som var til stede i sykehuset og som fulgte opp pasienten og iverksatte justering av behandlingen.
- Stig Ottesen hadde skrevet fire notater i pasientens journal om pasientens tilstand, om grunnlaget for å tilby lindrende sedering og om behandlingen som ble igangsatt, før han reiste bort for noen dager. I tillegg skrev han et notat etter at han var tilbake igjen. Da var pasienten som forventet død av sin sykdom, opplyser Løvvik.
Legesamarbeid
Stig Ottesen hadde - i samarbeid med andre leger - behandlet en pasient med lindrende sedering,
Ottesen var på reise, men legene i teamet besluttet å videreføre behandlingssamarbeidet med Stig Ottesen per telefon mens han var bortreist. Ifølge Løvvik ble det gjennomført regelmessig kontakt - minst to ganger daglig.
- Det skjer ofte at flere leger er engasjert i behandlingen av samme pasient i sykehusene. Det gjøres blant annet fordi tilbudet til pasienter med komplekse tilstander kan bli bedre når leger med forskjellig kunnskapsprofil og erfaring samarbeider om å hjelpe. Løvvik fremholder at det er vedkommende lege som utfører en behandling, som normalt også dokumenterer det som er gjort.
- Samarbeid mellom leger om pasientbehandling foretas også via telefon. Det skjer for eksempel ofte at en lege på vakt kan ha behov for å konferere med en mer erfaren kollega om behandling av en pasient. Vakthavende lege ved sykehuset rådfører seg da med den mer erfarne «bakvakten», som gir råd eller bidrar på annen måte. «Bakvakten» kan befinne seg på sykehuset eller ha beredskapsvakt hjemme.
Råd på telefon
I begge tilfeller kan det en del ganger være tilstrekkelig - og fullt forsvarlig - at råd gis per telefon. I noen sammenhenger er det også hensiktsmessig at leger konfererer med kolleger ved andre sykehus. Råd formidles ofte over telefon. Den legen som følger rådet, enten det dreier seg om en undersøkelse, en behandling eller justering av behandling, dokumenterer det som gjøres.
- Det er altså slik at når vakthavende lege ved sykehuset - etter råd på telefon fra «bakvakten» som befinner seg utenfor sykehuset - for eksempel starter behandling av en pasient med et antibiotikum, må legen på sykehuset som setter i gang behandlingen, også dokumentere dette i pasientens journal. Påbegynt behandling må ofte justeres underveis. Det dokumenteres selvsagt også av den legen som foretar justeringen. Fordi en og samme lege ikke kan være til stede ved sykehuset hele døgnet, og heller ikke alle dager gjennom året, er det viktig at leger i sykehus samarbeider slik at nødvendig behandling kan igangsettes, selv om legen som starter opp en behandling ikke alltid kan være til stede for å videreføre/fullføre den.
Kunnskapsmangel
I en kronikk i Dagens Medisin utdyper Løvvik at Ottesen oppførte seg slik det er å forvente av den legen i teamet som hadde mest erfaring med den aktuelle behandlingen, og at Helsetilsynet har gjort Ottesen urett.
- Helsetilsynet skal føre tilsyn med at pasientbehandling er forsvarlig. Da må man kunne forvente at tilsynet forstår hvilke faktorer som er av betydning for pasientsikkerhet og kvalitet i behandlingen. Denne saken kan tyde på at Helsetilsynet mangler kunnskap om vesentlige sider av hvordan (spesialist-) helsetjenesten fungerer, sier Løvvik til Dagens Medisin.
Helsetilsynet tar ikke saken opp på nytt
- Hva er Helsetilsynets kommentar til at overlege Kari Løvvik anmoder dere om å trekke tilbake advarselen fordi hun mener begrunnelsen er feil?
- Til dette har vi ingen kommentar. Saken ligger langt tilbake i tid, og den er også behandlet i Helsepersonellnemnda, som opprettholdt advarselen. Derfor er det ikke naturlig for oss å kommentere det, sier avdelingsdirektør Gorm Grammeltvedt i Helsetilsynet.
Behandles ikke på nytt
- Dere vil altså ikke behandle saken på nytt selv om noen mener det er kommet nye momenter?
- Bærum-saken er klagebehandlet både av oss og Statens helsepersonellnemnd. Klage fra den som er gitt en reaksjon, vil alltid bli vurdert. Det er gjort i denne saken.
Endringer av vedtak
- Har det hendt at dere har trukket tilbake en advarsel?
- Ved klage på et vedtak vurderer vi alltid om det er grunnlag for omgjøring. Vi har i praksis eksempler på at vi har trukket tilbake advarsel etter klage. Vi har også omgjort både tilbakekall og begrensning av autorisasjon når det har kommet frem nye opplysninger.
Kunnskapsnivået
- Løvvik påstår at Helsetilsynet har dårlig kunnskap om den kliniske hverdagen. Hva er din kommentar til det?
- Vi kjenner til den kliniske hverdag både gjennom vår tilsynserfaring, egne medarbeidere - og gjennom bruk av sakkyndige.
Dette er saken:
- I januar 1999 ble overlege Stig Ottesen, Bærum sykehus, politianmeldt for aktiv dødshjelp.
- Anmelderen var en kollega.
- Saken medførte at helsedirektør Anne Alvik søkte avskjed i nåde.
- Statsadvokaten henla saken, med presiseringen: «henlagt med rette».
- Helsetilsynet ga Ottesen advarsel.
- Statens Helse-personellnemnd opprettholdt advarselen etter anke.
- Både Anne Alvik og Stig Ottesen har senere gitt ut bøker med sin versjon av Bærum-saken.
Dagens Medisin 12/10