Terje M. Halvorsen er spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering (muskel- og skjelettsykdommer). Han viser til at idrettsutøvere og andre pasienter ofte behandles ulikt - selv om de er utsatt for samme type skader.
- For en idrettsutøver er det om å gjøre raskest mulig å komme tilbake i aktivitet. Slik bør det også være for andre pasienter, og derfor har man mye å hente på råd fra idrettsmedisinen, sier Halvorsen til Dagens Medisin.
- Vi ser de samme skadene hos idrettsutøvere og andre, og disse bør behandles likt, legger han til.
Feilinformasjon
Halvorsen har også lang erfaring med å behandle pasienter med plager i muskel- og skjelettapparatet som ikke er fysisk aktive, og han har god erfaring med å bruke behandlingsprinsippene fra idrettsmedisinen på dem.
- Når er pasient eksempelvis kommer med en ankelskade, er første oppgave å utelukke brudd. Dette er legene i førstelinjetjenesten dyktige til, forklarer den tidligere landslagslegen i håndball.
Ikke optimalt
Men det er når bruddskade er utelukket at mange leger kommer til kort når det gjelder riktig informasjon om opptrening og rehabilitering. - Pasienter får altfor ofte beskjed om å starte opp med belastning når smerten er borte. Det er ikke optimal behandling, konstaterer Halvorsen.
- En viss tid skal man ta det med ro etter eksempelvis en overtråkksskade, og eventuelle hevelser må reduseres. Men så er det viktig å komme i gang med belastning og aktivitet raskt selv om det skulle være litt smertefullt. Slik smerte er ufarlig, understreker Halvorsen.
- Her er det viktig at legene gir riktig informasjon - og trygger pasienten i at det de gjør er rett, legger han til.
Ulik rehabiliteringstid
Halvorsen har lang erfaring med skader som oppstår i topp- og breddeidretten. Han har blant annet vært lege for herre- og damelandslaget i håndball i til sammen ti år.
- En idrettsutøver som tråkker over for første gang, vil jeg anta er tilbake på fullt nivå innen to til tre uker. Pasienter ellers som tråkker over for første gang, kan ha betydelig lengre rehabiliteringstid, i opptil flere måneder, om de får beskjed om ikke å belaste skaden, forklarer Halvorsen.
Selv har Halvorsen i yngre dager fått beskjed om å ta det med ro etter ankelovertråkk, noe som medførte fravær av aktivitet i fem måneder. - Ved gjentatte overtråkk er rehabiliteringsperioden betydelig kortere, og det kan bare være snakk om dager før man har oppnådd full funksjon igjen, ifølge Halvorsen.
De samme prinsippene
Halvorsen understreker viktigheten av å fokusere på å optimalisere rehabiliteringsperioden, uavhengig av om pasienten er idrettsutøver eller ei.
- Når jeg får en pasient, tenker jeg ikke over om pasienter er en toppidrettsutøver eller en lite aktiv person. Prinsippene er de samme, sier Halvorsen, som nå har det medisinske ansvaret for kvinnelandslaget i fotball.
Han tror at feilinformasjon og lite kunnskap på dette området bidrar til det høye sykefraværet her i landet. - Har man en jobb der man er i aktivitet, får man gjerne en sykmelding i to til tre uker for eksempelvis en overtråkksskade. Jeg mener vanlige pasienter skal behandles etter de samme prinsippene som idrettsutøvere. Totalt sett kan sykefraværet reduseres kraftig om man får økt forståelse for rehabilitering etter slike skader og andre skader i muskel- og skjelettapparatet, mener Halvorsen, som leder Norsk Idrettsmedisinsk Forening.
Samspill
Halvorsen anbefaler også at legene etablerer en god kontakt med fysioterapeuter i nærmiljøet.
- Legene må i større grad være med på å påse at fysioterapeutene har en aktiv tilnærming til rehabiliteringen. Legene har et stort ansvar for å forvalte samfunnets økonomiske midler når de henviser til fysikalsk behandling, påpeker han.
Ønsker økt relasjonsbygging med fysioterapeuter
Fysioterapeut Lars Kirkerud etterlyser større samarbeid mellom leger og fysioterapeuter.
Lars Kirkerud bekrefter at mange pasienter kommer alt for sent i gang med opptrening etter skade. Han snakker da om de samme typene skadene som er typiske i idretten generelt, og båndskader spesielt.
- Vi får henvist en del leddbåndskader til oss, både skader i ankler og knær, sier Kirkerud, som ofte ser de samme typene skadene hos idrettsutøvere og pasienter for øvrig.
Ser et mønster
Han ser ofte mønsteret der pasienter har hatt et unødvendig langt opphold fra skaden inntraff til man setter i gang med opptrening.
- Dette forlenger sykdomsperioden, sier Kirkerud, som bekrefter Terje M. Halvorsens påstander.
Fysioterapeuten kan forstå at det som pasient kan være vanskelig å komme igang etter en skade. - Det kan være en vanskelig avveining for en pasient selv å bestemme når man skal starte opptrening. Her ser jeg ofte pasienter som har fått mangelfull informasjon fra leger, sier Kirkerud.
Ingen automatikk
Kirkerud, som jobber ved Bekkestua Fysioterapi i Bærum, tror problemet bunner i mangel av tradisjon i helsevesenet for raskest mulig å få pasienter tilbake i sitt daglige liv og arbeid.
- Det er ikke tradisjon for å tenke forebygging i form av mindre sykefravær i Norge. Noen leger er flinke til å tenke oppfølging av pasienter og rehabilitering, men her er det ingen automatikk, påstår Kirkerud, som har jobbet i privat fysio-terapipraksis siden 1986.
Gode erfaringer
Selv har Kirkerud gode samarbeidserfaringer med leger, og han oppfordrer andre leger og fysioterapeuter til å knytte relasjoner utenfor sine egne kontorer. Dette kan både leger og fysioterapeuter - og ikke minst pasienter - ha stor nytte av.
- Det er viktig med en dialog mellom yrkesgruppene. Dette gjør at man ofte kan komme mye raskere i gang med opptrening.
En viktig oppgave
Det er imidlertid et kjent problem at mange fysioterapeuter i privat praksis opererer med fulle pasientlister. Kirkerud mener derfor at også fysioterapeutene har en jobb å gjøre når det gjelder å øke sin egen kapasitet, behandle flere og dermed få flere raskere tilbake i arbeid etter en skade.
- Mange kan bli flinkere på å selvstendiggjøre pasientene. Men her er det mange faktorer i systemet som spiller inn, og som ofte vanskeliggjør dette. Blant annet gjelder dette diagnosegrupper som får fri behandling, som «går» i systemet i lang tid og dermed opptar store deler av pasientlistene, forklarer han.
Dagens Medisin 04/10