- Jeg er redd mange foreldre vil angre på at de ikke lot sine døtre bli vaksinert. Dette er et lavt tall, og det er ikke tvil om at for få har tatt vaksine, fastslår foreningens leder, Bjørn Backe, overfor Dagens Medisin.
- Tallet er skuffende, men kanskje ikke så overraskende. Det har vært en del negative utspill både fra Tidsskriftets redaktør og Bioteknologinemnda. At man kan snakke om en Marte Walstad-effekt i Trondheim, er også vesentlig, sier nestleder og HPV-talsmann Knut Hordnes i Norsk gynekologisk forening.
Påfallende
Folkehelseinstituttet har kartlagt andel vaksinerte jenter på tolv år per 30. januar 2010 - og avdekket store forskjeller. Mens det i Spydeberg i Østfold var 86 prosent jenter som takket ja, var det i Trondheim by kun 31 prosent. I Akershus fylke var Fet kommune på topp med 85 prosent vaksinerte, mens i Rælingen var tallet 51 prosent. Våler i Hedmark hadde hele 94 prosent vaksinerte, mens det i Storelvdal i samme fylke kun var 47 prosent.
Backe mener det er påfallende at det er slik variasjon mellom kommunene.
Vaksine-anger?
Han tror en av årsakene til den lave dekningen er at vaksinasjonen var sammenfallende i tid med vaksineringen mot svineinfluensa. - Det er derfor grunn til å håpe at oppslutningen vil øke etter hvert.
Han antar også at mange foreldre vil få en aha-opplevelse senere. - Jeg er redd for at mange kommer til å angre på at de ikke lot sine døtre bli vaksinert. Vi må gå nærmere inn i tallene for å si noe om årsakene.
20 prosent henger etter
Vaksinen mot humant papillomvirus (HPV) ble innført som en del av barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på syvende klassetrinn fra og med skoleåret 2009/2010. Det var stor diskusjon i forkant av avgjørelsen.
20 prosent av landets kommuner har ikke satt i gang vaksinasjon ennå fordi pandemivaksineringen tok kommunenes helseressurser.
Dersom kommunene ikke skulle lykkes i å gjennomføre HPV-vaksineringen av årets syvendeklassinger i inneværende skoleår, skal vaksineringen fullføres høsten 2010.
Må informere på nytt
Knut Hordnes mener man må intensivere informasjonen:
- Folkehelseinstituttet burde gå ut og informere på nytt. Vi mener dette er en god og trygg vaksine, og vi må markedsføre den på ny. Hvordan man skal gjøre det, er alltid vanskelig: Dersom man går aktivt ut, vil man risikere motbør. Folk oppfatter denne vaksinen som kontroversiell. Hordnes sier videre at Norsk gynekologisk forening hadde håpet på en høyere dekning. - Ja, bortimot hundre prosent som de andre vaksinene i barnevaksineprogrammet. Vi ligger langt under dette. Helsesøstrene må nok sterkere på banen og informere i klassene.
Skolehelsetjenesten
Vaksinen gis i tre doser i løpet av seks-tolv måneder. HPV-vaksinen beskytter mot de typene av HPV som er årsak til minst 70 prosent av tilfellene av livmorhalskreft, og skolehelsetjenesten i kommunene står for vaksinasjonen.
I begynnelsen av november 2009 hadde 33 prosent av jentene i syvende klasse fått første dose av vaksinen. Pr 30. januar 2010 var andelen på 49 prosent. Tabellene viser fylkes- og kommunevis oversikt over jenter født i 1997 som har mottatt første dose av vaksinen.
Tallene viser de vaksinasjonene som er registrert i Nasjonalt vaksinasjonsregister (Sysvak), og det kan være noe etterslep i registreringen, melder Folkehelseinstituttet.
For tidlig å konkludere
Fra 54 prosent av alle kommuner/bydeler rapporteres det at mer enn halvparten av jentene som er født i 1997, har mottatt første vaksinedose. I omtrent en firedel av kommunene/bydelene har mer enn 70 prosent av jentene mottatt første vaksinedose.
Ettersom vaksinasjonen av syvendeklassingene ikke er avsluttet, er det fortsatt for tidlig å trekke konklusjoner med hensyn til den endelige oppslutningen om vaksinen. En slik evaluering kan tidligst foretas sommeren 2010.
Vegrer seg
Dagens Medisin har tidligere skrevet om kommuner der det har vært store forskjeller for om foreldrene ville at barna deres skulle få vaksinen. I Trondheim var interessen så lav - kun 30 prosent - at kommuneledelsen valgte å holde to informasjonsmøter fore foreldrene.
Også i Bærum kommune er det store forskjeller på interessen. Mange foreldre nølte med å vaksinere døtrene sine. Oppslutningen varierte, ikke bare fra skole til skole, men også fra klasse til klasse.
- Vi ser at en del vegrer seg. På en skole var det kun én elev som ikke ønsket vaksinen, mens på en annen var det 40 prosent som ikke ville, sier helsesøster Anne Baklund i Bærum.
Lar seg påvirke
Baklund sier til lokalavisen Budstikka at man kan se at hvis noen foreldre har veldig sterke meninger, i begge retninger, drar de gjerne med seg mer usikre foreldre.
Helsesøsteren bekrefter at foreldremøtene har vært viktige for hvor mange som ønsker å vaksinere barna sine.
- Vi vet at i klasser hvor noen foreldre har tatt klare standpunkt og argumenterer godt for det, er dette med på å påvirke andre foreldre, sier hun.
Store forskjeller
Dagens Medisin har også vært i kontakt med helsesøstre i Oslo. Ved én skole var det ingen elever som takket ja til vaksinen.
Divisjonsdirektør Hanne Nøkleby i Folkehelseinstituttet opplyste tidligere at mange er skeptiske til HPV-vaksinen også andre steder i landet. Hun bekrefter at det kan synes som om toneangivende foreldre i enkelte miljøer påvirker andre foreldre.
Dagens Medisin 03/10