Etableringen sier mye om en utvikling vi trolig bare har sett starten på. Private aktører kommer til å utfordre det etablerte helsevesenet, også innenfor kjerneoppgavene til det offentlige.
Det handler både om at stadig flere nordmenn og bedrifter som har råd, kan kjøpe seg forbi køene. Samtidig er etableringen en kraftig advarsel til helsepolitikken regjeringen fører. For parallelt med Aleris-etableringen er det avdekket at mange norske kreftpasienter må vente lenge fra henvisning til behandling, og at ventetiden rundt om i landet mildt sagt er varierende.
NÅR ÉN i vår nærmeste krets blir alvorlig syk, tar vi det for gitt at alle tenkelige midler tas i bruk for å gjøre vedkommende frisk. Mens befolkninger i bortimot alle andre land i verden håper på god behandling, forventer nordmenn gitt at man får behandling på første klasse.
Oljefondet er med på å gi regjeringen og Stortinget et økonomisk handlingsrom de fleste andre lands politiske myndigheter bare kan drømme om. Pengebingen fra havet er en gave til finansiering av offentlige budsjetter, deriblant helsevesenet.
Samtidig gir oljeformuen den til enhver tid sittende regjering en formidabel pedagogisk utfordring, ikke minst innen medisin og helsevesen: Hvordan levere «varene» - til en av verdenshistoriens mest kravstore befolkninger?
I VIRKELIGHETENS verden kan ikke alle problemer løses med mer penger. Det vet alle ansvarlige politikere. Derfor er det desto viktigere at regjeringen og helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen tar eierskap og ledelse over helsepolitikken på en tydeligere måte enn i dag.
I for stor grad opplever vi en ansvarsfraskrivelse i systemet. Statsråden henviser til de regionale helseforetakene. De legger ansvaret over på de lokale helseforetakene, som på sin side angriper politikerne for underfinansiering.
Mye ved sykehusreformen var bra, men systemet har et iboende potensial for å delegere ansvar for upopulære beslutninger over på et annet organ.
NÅR FORVENTNINGER ikke møtes av begrensninger, kan ingen heller bli ordentlig fornøyd - i alle fall ikke i et land med tilsynelatende ubegrensede midler på bok.
Dermed må statsråden, som den politisk ansvarlige, også gå inn og definere hva det offentlige ikke skal drive med.
I et slikt perspektiv blir det underlig å se at Helse- og omsorgsdepartementet pålegger sykehusene å gjennomføre rituell omskjæring av friske gutter, mens kreftomsorgen har store mangler.
Det vi trenger, er klarere mål for hvilke helsetjenester folk skal ha krav på. Ansvaret må være tydeligere plassert, og kvaliteten på tjenestene lettere å etterprøve.
Ellers blir helsepolitikken et område hvor ingen noensinne kan bli fornøyd - eller vurdere om vi når våre mål. Begge deler er uheldig.
Den eneste vinneren er private aktører.
Leder, Dagens Medisin 10/2011