Hensikten er først og fremst å tydeliggjøre ansvaret for faglig oppdatering og utvikling av helsepersonell: Det hviler på arbeidsgiver, ikke på industrien.
Dernest har LMI-bedriftene hatt et behov for å distansere seg fra en fortid og et rykte hvor smøring hadde en mer fremtredende plass enn korrekt og balansert legemiddelinformasjon. Således er kongressvedtaket en klar beskjed til Helse-Norge om at fortid skal være fortid.
I DENNE UTGAVEN ser Dagens Medisin på ulike sider - og mulige konsekvenser - av kongressforbudet. Hvor mye legemiddelbedriftene har brukt på kongressreiser, er det ikke mulig å svare presist på.
Se en oppsummering av sakene her.
Vi har spurt samtlige medlemsbedrifter i LMI om hva de brukte i fjor, men under halvparten vil offentliggjøre sitt økonomiske bidrag. Av dem som er svarer, har Roche bevilget mest: Åtte millioner kroner.
DET ER INGEN tvil om at kongressforbudet har vært samtaleemne blant helsepersonell og -industri siden vedtaket ble fattet. Hva vil dette bety for faglig utvikling blant helsepersonell? Og ikke minst: Hvem tar regningen?
Helse Sør-Østs medisinske direktør Alice Beate Andersgaard er krystallklar på spørsmål to. Det offentlige Norge kommer ikke til å punge ut med millioner for å sende norske leger på kongressreiser i utlandet.
Tvert imot: Helseforetakene vil ikke få tilført ekstra midler, men må prioritere kompetanseutvikling innenfor sine ordinære budsjetter. Når vi vet hvilken økonomisk situasjon foretakene er i, får sykehusdirektørene landet rundt en krevende jobb med å sette av midler til fagutvikling.
MYNDIGHETENE VENDER ikke bare tommelen ned for å bruke friske penger til å kompensere kongressvedtaket. Direktøren i Helse Sør-Øst mener sågar at industrien bør bruke de sparte kongressmidlene til å senke prisene sine. Denne uttalelsen vil nok mange i helseindustrien reagere på. Ifølge LMI-bedriftene er kongressvedtaket et forsøk på å ta samfunnsansvar, ikke å skyve regningen over på andre.
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er heller ikke overbegeistret for kongressreiser i utlandet. Hun mener at faglig oppdatering og utvikling for helsepersonell bør organiseres på en annen måte enn gjennom kongressreiser.
Med dette som bakteppe mener vi det er påkrevd med uavhengige arenaer for faglige foredrag og debatt innen norsk helsevesen.
Dagens Medisin tror på dialog. Vi mener at altfor mange aktører i helsevesenet primært verdsetter sin egen kompetanse. Med større ydmykhet og vilje til å lære av andre, kunne vi fått et helsevesen med høyere kvalitet og bedre pasientbehandling.
I dag, 1. september, avholder vi vårt fjerde fagseminar for helsevesenet. Etter å ha tatt opp kreft, psykiatri og hjerte og kar, er kongressforbudet temaet denne gang.
26. september står Samhandlingsreformen på dagsordenen, med foredrag og debattdeltakelse av blant andre statsråd Strøm-Erichsen og Bent Høie, leder av Stortingets helse- og omsorgskomité.
Leder, Dagens Medisin 14/2011
Markus Moe,
ansvarlig redaktør