Få andre samfunn i verden bruker like mye på helse som vårt. Få - og noen - andre land i verden har en velstand som vår. Mens resten av Europa og USA rammes av økende arbeidsledighet, økonomisk depresjon og boligkrakk, går oljenasjonen Norge tilsynelatende fri fra krisen - nok en gang. Offentlig sektor vokser videre. Helsebudsjettet for 2012 er på 139,2 milliarder kroner.
LIKEVEL snakkes det igjen om kutt i helsetilbudene. Det er nok en realitet flere steder i landet. Når Helse- og omsorgsdepartementet venter en lønns- og prisvekst på 3,3 prosent, gir det en meget stram hverdagsøkonomi.
Enkelte sykehus står også oppe i situasjoner som er mer komplekse enn nivået på bevilgninger over statsbudsjettet. Dette gjelder ikke minst Oslo universitetssykehus (OUS).
Når historien om fusjonskonstruksjonen OUS skal skrives, må man nok bruke rødpennen på områder som planlegging, organisering, finansiering og tempo. Spesielt vanskelig blir det når man - som OUS - utsettes for flere krevende prosesser samtidig; fusjon, fisjon og tap av pasienter.
SAMTIDIG er det påfallende hvordan enkelte nærmest bruker all sin tid på å snakke opp problemer - og ned alt det gode som gjøres i norsk medisin og helsevesen. Det er synd når profesjonskamp blir viktigere enn hensynet til pasientene. Og det blir nesten litt pinlig når noen uttrykker seg som om Norge skulle ha vært et av Europas mest kriserammede land.
For alt handler ikke om penger. Hadde helsebudsjettet vært det dobbelte, ville mange fortsatt ha klaget over at ressursene var utilstrekkelige. Ser man hvilke problemer en del andre land sliter med, fremstår en del av synspunktene som ytres i norsk offentlighet som ren og skjær sutring.
ET VESENTLIG spørsmål er hvilken betydning vår oljesmurte økonomi har for nytenking og skaperkraft i offentlig sektor. Når man hører hvordan en del uttaler seg, er faren at man blir så opptatt av offentlige bevilgninger at man ikke klarer å se potensialet for kvalitetsforbedring og effektivisering som ligger rett utenfor egen kontordør.
Til kirurgisk høstmøte foreligger det arbeider som viser hva som er mulig å oppnå om man fokuserer målrettet med de ressursene man allerede har. Ved Sykehuset Namsos bidro omorganisering og bedre logistikk ved operasjonsavdelingen til at antallet kirurgiske inngrep økte med 40 prosent.
I DENNE utgaven lanserer vi et nytt kommentatorpanel. Fem personer skal skrive innenfor temaene ledelse, økonomi, allmennmedisin, teknologi og etikk.
Dagens Medisin har vært opptatt av at de nye stemmene skal gi leserne kommentarartikler med betydelig faglig innsikt. Dessuten har vi ønsket å gi spillerom til ressurspersoner som evner å sette vesentlige temaer for helsesektoren på dagsordenen.
OM LAG 4500 personer døde som følge av en skade på norske sykehus i 2010, viser foreløpige tall fra Kunnskapssenteret. Halvparten av dem omtales som «unødvendige» dødsfall.
Det er et skremmende høyt tall - som understreker behovet for et kvalitetsløft i norsk helsevesen. Men ethvert problem løses ikke med å sprøyte mer penger inn i sektoren.
Leder, Dagens Medisin 17/2011
Markus Moe,
ansvarlig redaktør