I denne utgaven av Dagens Medisin kan du lese om en habilitetsdiskusjon i Blåreseptnemnda. Professor og overlege Lars Slørdal mener ledervervet i nemnda ikke er forenlig med bindinger til Legemiddelindustrien. Han får støtte fra professor og fastlege Steinar Westin.
Vi forteller også om direktøren i Folkehelseinstituttet som, ifølge seg selv uten å være klar over det, skrev en lederartikkel i et annonseinnstikk. Geir Stene-Larsen sier han trodde utgivelsen var et redaksjonelt bilag fra Dagbladet, og beskriver det hele som «beklagelig» og «uheldig».
DET ER LITEN tvil om at vi har sett et styrket fokus på etikk fra alle yrkesgrupper innen norsk medisin og helsevesen de seneste årene. Sett utenfra oppleves ønsket om en opprydding som oppriktig.
FRA NYTTÅR inntreffer Legemiddelindustriens såkalte kongressforbud. Det innebærer at industrien ikke lenger vil gi økonomisk støtte til deltakelse på kurs og konferanser som gir poeng i legers videutdanning.
Like sikkert som vi trenger fastsatte retningslinjer og rammer for etikken, må vi ha en levende debatt mellom yrkesgruppene om hvor grensene går. Derfor er det bra at det kommer opp en habilitetsdiskusjon rundt nemndas leder, Bjarne Robberstad.
EN AV LANDETS fremste jusprofessorer, Eivind Smith, mener nemndlederen ikke er å anse som inhabil. Selv sier Robberstad at Blåreseptnemnda alltid oppgir sine koblinger, og at praksis tilknyttet habilitet er strengere enn alminnelig forvaltningspraksis.
Lederrollen for nemnder, råd, styrer og utvalg er spesiell. En leder setter premissene for diskusjonene og velger - i alle fall til en viss grad - hvilke problemstillinger man skal gå grundig inn i, og hva som skal behandles mer overfladisk. Således må det stilles vel så strenge krav til en leders habilitet som til øvrige nemndmedlemmer.
DET FORELIGGER IKKE holdepunkter for at Bjarne Robberstad har behandlet saker for GlaxoSmithKline i Blåreseptnemnda.
Spørsmålet er hvordan resten av nemnda påvirkes når Robberstad må på gangen. Behandler enkeltmedlemmer legemiddelprodusenten mildere fordi man vil tekkes nemndlederen? Eventuelt: Kan man bli så oppsatt på bindingene at GlaxoSmithKline håndteres strengere enn konkurrentene?
BLÅRESEPTNEMNDAS hovedoppgave er å bistå Statens legemiddelverk «med å utforme, utdype og kvalitetssikre grunnlaget for beslutninger om godkjenning av legemidler for pliktmessig refusjon». Man behandler altså ingen enkeltsaker.
Samtidig er Blåreseptnemnda premissleverandør for en ordning som årlig koster staten om lag ni milliarder kroner. Jo mer penger som står på spill, desto viktigere er det at en nemnd har en fri og uavhengig rolle.
Bunnlinjen er uansett at ingen kan beslutte seg frem til tillit og troverdighet. Her sitter mottaker med all definisjonsmakt. Slik sett ville Blåreseptnemnda ha vært best tjent med en leder uten bindinger.
Leder, Dagens Medisin 09/2011