Oppgaveglidningen til radiografene har skapt uro blant radiologene, som har gjort det klart at de setter grensen for slik jobbglidning ved bildediagnostikk.
JOBBUTGLIDINING kaller mange radiologer det når radiografer beskriver bilder og dermed bryter prinsippet om at alle røntgenundersøkelser skal vurderes av en ansvarlig røntgenlege. Radiografer ser imidlertid på en slik utvikling som det naturligste i verden - og de skolerer seg for dette.
Når mange også videreutdanner seg innen ultralyd, er det ikke rart at radiologene føler sin posisjon truet.
EN DOMINANT PROFESJON. Slik ser radiologene på seg selv, ifølge en masteroppgave som er omtalt i denne utgaven av Dagens Medisin. Som akademikere føler de seg overordnet radiografene, som i utgangspunktet bare har høgskoleutdanning.
Men radiografer, i likhet med tilsvarende kvinnedominerte grupper av helsearbeidere, skaffer seg tilleggskompetanse og spesialiserer seg innen legenes tradisjonelle revir.
SYKEPLEIERNE GLIR OGSÅ videre og påtar seg oppgaver som legene finner uinteressante i sin streben etter mer fart og spenning i hverdagen.
Kanskje er det slik som klinikksjef og ortoped Vigleik Jessen ved St. Olavs Hospital utalte under jobbglidningseminaret, også omtalt i denne utgaven, at skal du ha noe gjort, la en sykepleier gjøre jobben. Eller som en radiolog sa det, ifølge masteroppgaven: «Tror du en drittlei radiolog gjør en bedre jobb enn en dedikert radiograf på å tolke skjelettrøntgen og frakturer?”
HER ER VI VED KJERNEN av denne smule profesjonsstriden mellom de to radiologigruppene: Man tror alltid at gresset er grønnere på den andre siden, ikke minst når man samtidig kan klatre oppover i lendet.
Den stadige glidningen mot mer statuspregede oppgaver er en iboende drivkraft hos alt helsepersonell, ikke bare hos radiografer og radiologer.
DE MÅ PASSE SEG, både radiologene og radiografene, slik at farten ikke blir for stor slik at det ender med knall og fall. For det er jo alltid noen som må fylle hullene etter dem som glir videre i nye spor.
God glid, alle sammen!