Terrorangrepet på sommerparadiset og det politiske verkstedet på Utøya var en handling ingen trodde kunne være mulig å utføre. Det uvirkelige - det utenkelige - ble virkelighet en sommerdag i 2011.
NOE AV det klokeste som er blitt uttrykt om massedrapsmann Anders Behring Breiviks ugjerninger og forkvaklede skriverier, er professor Jon Elsters ord om at det ikke nødvendigvis er slik at viktige hendelser har viktige årsaker.
For tankegodset som tilsynelatende ligger bak massemorderens handlinger, er ikke noe annet en syk manns betraktning av en verden som går ham imot. Det er et sammensurium av hat, frykt og feighet.
SAMFUNNETS REAKSJON på massedrapsmannens ondskap har gitt oss en styrket tro på Norge som fellesskap. Blomster, lys, fakkeltog og musikk ble uttrykk som vitnet om et samhold og en solidaritet mellom alle nordmenn. Styrken og varmen i dette fellesskapet var sterkere enn de fleste var klar over.
Våre politiske ledere har klart å ta landet gjennom den første tiden etter angrepene. Særlig har statsminister Jens Stoltenberg vist oss hva godt lederskap betyr for en nasjon i krisetider. I en tale i Oslo domkirke bare to døgn etter terroren var Stoltenberg forbilledlig klar: «Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet».
HELSEPERSONELL har gjort et fremdragende arbeid med å redde liv, begrense skadeomfang og lindre fysisk og psykisk smerte. Helsevesenet kan være stolt av alle de kvinner og menn som jobbet dag og natt i etterkant av 22. juli-tragedien.
Kommunelege Bernt Ivar Gaarder forteller i dagens utgave om hvordan han plutselig ble utnevnt til operativ helseleder etter Utøya-drapene. Både Gaarder og alle andre leger som har bidratt til å virkeliggjøre visjonen til legekunstens far Hippokrates - «Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste» - forteller det samme: Det har vært en utrolig tøff opplevelse, men en befrielse å kunne bruke faget sitt i en så vanskelig tid for både enkeltmennesker og nasjonen.
I SKRIVENDE STUND, 25 dager etter terrorangrepene, nærmer Norge seg en mer normalisert tilstand. Blomstene, bamsene og lysene rundt Domkirken er fjernet. Valgkampen er så smått i gang. Politikere fra partier som før terroren uttrykte seg dumt, fortsetter med det.
Smerten som et helt folk har båret på, begynner å slippe. Nå er det først og fremst de pårørende som sitter igjen med sin fortvilelse og savn.
Så spørs det om fellesskapet og vennligheten mellom nordmenn kan bli noe mer enn en parentes i historien. Vi kan bare håpe at alle dem som er direkte berørt av terroren, får den nettverksstøtten de trenger for å leve videre etter ugjerningene.
FYLKESLEGEN i Finnmark, Karin Straume fra Vadsø, er oppnevnt som medlem av kommisjonen som skal granske 22. juli-tragedien. Utvalget har en viktig jobb foran seg. Ikke for å finne syndebukker, men for å finne svar på hva som skjedde, hvordan redningsarbeidet fungerte - og hva vi kan lære for fremtiden.
En ting er sikkert: Massedrap på barn og ungdommer må aldri skje igjen.
Leder, Dagens Medisin 13/2011
Markus Moe,
ansvarlig redaktør