Søndag 21 mars 2010

Lottelise Folge, sjefredaktør i Dagens Medisin

Diagnosen kan virke som en gladmelding fra en direktør vi ikke vanligvis forbinder med slikt. Litt bekymret er han likevel, selvsagt - for fedmeutviklingen for eksempel - men jevnt over står det bra til med oss. Det skulle vel egentlig bare mangle, vi har aldri brukt mer ressurser på norsk helse. 

Helsedirektoratets mål med rapporten er å formidle vesentligheter når det gjelder status og utvikling i sektoren:

«Vår ambisjon er at nøkkeltallrapporten er til nytte for dem som planlegger, vurderer, treffer tiltak og følger opp arbeid i helse- og omsorgssektoren. Vi mener den vil være av interesse for dem som ønsker å engasjere seg i en kunnskapsbasert drøfting rundt utviklingen i helsetjenesten og velferdssamfunnet».

Vi er altså i en situasjon der staten og arbeidslivsorganisasjonene nærmest til daglig peprer befolkningen med statistikk over at vi bruker altfor mye på syke- og stønadsordninger - samtidig som helsemyndighetene fastslår at det samme stønadssystemet faktisk virker. Hvis vi tar årets tilstandsbeskrivelse alvorlig (eller «på alvor» som det nå ser ut til å hete), vil det forundre oss om det ikke kunne være et nyttig verktøy for dem som i dag klør seg i hodet for å finne en vei ut av de kompliserte forhandlingene knyttet til økningen i helseutgiftene.

Et par tall har fanget vår interesse i den høyst leseverdige rapporten. I særdeleshet dreier det seg om utbetaling av sykepenger, et tema der mange i det siste har uttrykt meninger om at særlig legene har svin på skogen. Vi leser for eksempel at antallet mottakere av sykepenger, for eksempel fra 2002 til 2008, har holdt seg omtrent på samme nivå (tabell 2.3). Det samme gjelder om vi slår sammen midlene som er gått til attføring og rehabilitering.

Dette har skjedd i en periode mens sysselsettingen har skutt i været. Den gledelige trenden kommer best til uttrykk i nøkkeltallenes tabell 2.6 som slår fast at antallet sykmeldte per 1000 personer - i arbeidsstyrken - fra 2002 til 2007 har gått ned fra 148 til 90, det vil si med cirka 40 prosent. Nedgangen har vært jevn; år for år har færre blitt sykmeldt. Grunnen til vår interesse skyldes det forunderlige i at ingen helsebyråkrat så langt ser ut til å ha funnet grunn til å kommentere det positive i en slik utvikling.

I påfallende grad ser det ut som om enkelte politikere i det siste har forelsket seg i tankegangen om at legene har skylden for at helsebudsjettene sprekker. Det fokuseres på kontroll av sykmeldinger og på standardiserte opplegg, etter svensk modell, for lengden på sykmeldingene.

Resultatet kan bli en mistenkeliggjøring av en profesjonsgruppe som det etter vår mening neppe er grunnlag for. Riktig nok har antallet uføretrygdede gått opp i løpet av de siste ti årene, men de fleste som har kjennskap til de kontrollmekanismene som igangsettes ved uføretrygding, vet at det neppe er betydelige statlige gevinster å hente på dette feltet gjennom å gå legene enda nærmere etter i sømmene.

Det er således mest fristende å konkludere med at problemene med de oppsvulmende helsebudsjettene først og fremst er å finne i arbeidslivet selv. I det siste har heldigvis dette kommet i fokus. Norge har gjennom lav arbeidsledighet fått en svært høy deltakelse av marginale grupper i arbeidslivet. Vi har funnet plass til mennesker som i andre land og i andre kulturer ikke blir fanget opp i yrkeslivet. Dette har skjedd i en periode mens effektivitetskrav og rasjonaliseringsbehov eskalerer. Omstillingsevne og fleksibilitet er det som skal til for å henge med i svingene.

Det synes åpenbart at slikt nødvendigvis må medføre samfunnsmessige kostnader. Vi spør oss: Er det i en slik situasjon rimelig å overfokusere på legenes angivelig slepphendte sykmeldingspraksis?

Vi mener myndighetene bør se seg fornøyd med Legeforeningens håndtering av situasjonen. Foreningen har etter vårt skjønn ikke gått i baklås selv ved de krasseste utspill fra kreative politikere. Man foreslår nå registrering av antall sykmeldinger per lege - ikke i den hensikt å arrangere norgesmesterskap i statlig disiplin, men for å gi hver enkelt lege en anelse om hvor man befinner seg på skalaen.

Vi registrerer også en relativt avslappet holdning til «svenskemodellen» når det gjelder lengden på sykmeldinger. Noen leger ser et slikt system til og med som en lettelse å kunne støtte seg på i møte med pasienter som først og fremst er på jakt etter sykmelding, og som er mindre opptatt av å ta ansvar for egen helse.

Leder, Dagens Medisin 02/10

Skriv kommentar

Dagens Medisin henvender seg spesielt til leger, farmasøyter, sykepleiere og beslutningstakere i helsesektoren. Kommentarfunksjonen er derfor først og fremst beregnet på tilbakemeldinger fra disse gruppene. Dagens Medisin forbeholder seg retten til å fjerne innlegg som er upassende eller i strid med god presseskikk.
Skrevet av: OY, 13:03, 2 februar 2010

Flott leder av Folge. Har sett at trusselen man bruker om man er for liberal med sykemeldinger er å miste retten til å sykemelde - den retten kan jeg godt klare meg uten!

Skrevet av: Navn HM, 12:39, 1 februar 2010

Nå skal vi "uthenges og knebles igjen" (se dagens Aftenposten). Foreslår at vi
går ut av sykemeldingsfunksjonen (som ble tema for noen år siden) La saken bli mellom arbeidstaker/arb.giver og en NAV-byråkrat.  Og normering. Kun medisinske spesial-forhold trenger legeintervensjon - ikke daglidagse "vondter"

Hvem skal ut?

PRIORITERING INNEN helsesektoren kan noen ganger gi inntrykk av å være brutalitet satt i system. Å gi enkelte utvalgte behandling på bekostning av andre, strider imot grunnleggende menneskelige instinkter.
Les mer | 11.mars
 

En trist historie

FOR EN UKE siden ba Aftenposten meg om å anmelde Anne Alviks bok «Min side av saken», om prosessen som dannet bakgrunn for hennes avgang som helsedirektør. Det ble nødvendig å gå tilbake å se på sakene Dagens Medisin hadde på trykk i denne perioden.
Les mer | 25.februar
 

Verneverdige fastleger

SIDEN FASTLEGEORDNINGEN ble innført i 2001, har den vokst seg til å bli en av de mest populære offentlige tiltakene i landet. En fersk undersøkelse om «det offentlige tjenestetilbudet» har fastslått at omtrent 75 prosent av befolkningen er fornøyd med ordningen. Men det dreier seg altså ikke om en rendyrket «offentlig ordning». Fastlegene er private næringsdrivende – fastlegeordningen er bare en ny måte å regulere et fritt yrke på.
Les mer | 11.februar
 

Nå gjelder det å ta det med ro

Denne uken starter høringene om samhandlingsreformen i Stortingets helsekomité.
Les mer | 14.januar
 

Kunnskapskrigen

DET HAR VAKT ramaskrik blant norske allmennleger at Helsebiblioteket velger å klippe navlesnoren til Norsk elektronisk legehåndbok (NEL), og i stedet inngår avtale med de engelskspråklige BMJ Best Practice og UpToDate.
Les mer | 10.desember
 

Alle må med!

DET ER NY strid om den norske sykelønnsordningen. Vi er nødt nå.
Les mer | 26.november
 

Vondt dilemma

KOSTNADENE VED innføring av nye og mer effektive legemidler i et offentlig helsevesen representerer et ekte dilemma. Hvor langt skal det offentlige gå i å finansiere ny behandling dersom denne bare redder et mindre antall liv eller har begrenset livsforlengende virkning? Hvor riktig er det, gitt begrensede budsjetter, i det hele tatt å bruke penger på nye legemidler fremfor andre sektorer av samfunnet der økt innsats påviselig også kan redde liv? Trafikksikring, for eksempel? 
Les mer | 12.november
 

Vaksinasjon mot ytringer

ERFARINGENE FRA helsemyndighetenes håndtering av svineinfluensaen kommer til å bli diskutert lenge etter at pandemien har sluppet taket. En kunnskaps- og faktabasert debatt, med utgangspunkt i uavhengige rapporter om alt fra informasjonshåndtering til planlegging og kliniske erfaringer, kan komme til å vise seg å bli mer verdifull enn de samfunnsmessige gevinstene av selve vaksinen.
Les mer | 29.oktober
 

Helseministerens avgang

FØR SOMMEREN spekulerte vi her i avisen på hvilket ettermæle Bjarne Håkon Hanssen ville få som avtroppende helseminister i det som da så ut til å gå mot en høst med regjeringsskifte. Vi konkluderte med å beskrive han som «de uferdige reformers far».
Les mer | 15.oktober
 

Vaksiner og usikkerhet

SKEPSISEN TIL det omfattende HPV-vaksineprogrammet som de siste dagene har blitt avdekket, har nok skuffet Folkehelseinstituttet. En undersøkelse som NRK har gjennomført, viser at bare «godt under 80 prosent» av jentene som blir tilbudt vaksinen, har takket ja - mens helsemyndighetene har regnet med at 90 prosent skulle akseptere tilbudet.
Les mer | 1.oktober
 

Flere ledere

mar

Kalender

Tips oss om kurs og konferanser for ansatte i helsevesenet

16- 17 Kvalitetskonferansen
I år er det samhandling som er den røde tråden gjennom konferansen – samhandling på tvers av tjenesteom...

17RELIS-kurs: Legemidler i en problemløsende hverdag
Programmet omfatter antikoagulasjon, nødprevensjon, polyfarmasi og oppfølging av behandling med psykofarm...

17- 10 Kurs i eksembehandling
"Hjelp, det klør!" er et Internettkurs som retter seg mot helsesøstre og primærleger. Målet er øk...

Se hele kalenderen

Ferieservice

Leies ut: 180m2 på Sydfyn i 1.række (Danmark)
Pris: ca. 7000 dkr/uge. |                       Registrert: 2010-03-19
 
På jobbet