Tor Levin Hofgaard, president i Norsk psykologforening
HELSEDIREKTØR Bjørn Inge Larsen åpnet for en velkjent debatt om prioriteringer i helsevesenet da han den 15. februar la fram nye nøkkeltall for helsesektoren. Han konkluderer med at mer av midlene i spesialisthelsetjenesten heretter må gå til somatikken, og viser til at psykisk helse har de siste årene vært prioritert. Dette har vært en nødvendig og villet politikk.
Spørsmålet er om jobben er gjort? Her er vi nok uenige med helsedirektøren.
SVIKT I ALLE LEDD. Vi finner lite tallmateriale som støtter påstanden om at psykisk syke pasienter i dag er helsevesenets vinnere. Sammenligning av økninger i ressursbruk kan ikke ses isolert fra utgangspunktet, som for psykisk helsevern har vært svakt.
Opptrappingsplanen for psykisk helse ble igangsatt i 1998 og varte fram til 2008. Den var et resultat av at et enstemmig storting påpekte at det var svikt i alle ledd i de psykiske helsetjenestene. Til tross for denne satsningen på psykisk helse tok det flere år før man så resultater.
Faktisk var det slik at vi i de første seks årene av Opptrappingsplanen (1998-2004) så at de årlige økningene i utgifter til somatiske helse var vesentlig større enn til psykisk helse.
BEKYMRINGSFULLT. Daværende helseminister Ansgar Gabrielsen tok derfor et viktig initiativ for å prioritere «dem som satt nederst ved bordet». Derfor så vi resultater fra 2006. Og derfor ville det som kan synes som en radikal økning til psykisk helse, ha sett ganske annerledes ut dersom helsedirektøren hadde tatt utgangspunkt i et annet år enn 2006.
Opptrappingen av psykiske helsetjenester i spesialisthelsetjenesten har vært bra og nødvendig. Nå begynner vi å se robuste tjenester på dette nivået. Vi er imidlertid bekymret fordi helsedirektøren synes å mene at det nå står så bra til at man kan begynne å fjerne midler fra psykisk helsevern.
Dette blir som å bruke 20 år på å bygge hus for så å begynne å fjerne steiner fra grunnmuren. Ambisjonene må selvfølgelig være å sikre fortsatt forsvarlig drift av psykisk helsevern. Det mangler ikke utfordringer. Ventelistene er fortsatt bekymringsfullt lange, spesielt for barn og unge.
PÅ STEDET HVIL. Helsedirektøren unnlater videre å vise til at det har vært en prioritert overflytting av omsorgsoppgaver fra spesialisthelsetjenestene til kommunene. Denne tendensen forsterkes ytterligere gjennom Samhandlingsreformen, hvor kommunene nå må betale straffebøter for ikke å ha tilbud til utskrivingsklare pasienter i somatikken. Det samme gjelder ennå ikke for psykisk helse. Dette, kombinert med mer effektive tjenester som reduserer antall liggedøgn i somatikken, burde bidra til å dempe direktørens bekymring.
Mens kommunene får flere midler til pleie og omsorg og således avlaster spesialisthelsetjenesten når det gjelder somatikk, står psykisk helse og rus i kommunene på stedet hvil. Faktisk er det en liten nedgang i årsverk som helsedirektøren bagatelliserer.
I dette perspektivet synes økning i midler til psykisk helse betimelig.