Sofie Hexeberg, lege, dr.med.
Fedon Lindberg, spesialist i indremedisin, begge ved Dr. Lindbergs klinikk, Sjølyst Medisinske Senter
I DAGENS MEDISIN (10/2008) den 3. april tar Rune Sandbu og Jøran Hjelmesæth til orde for at Helse-Norge prioriterer sykelig overvekt.
Hovedvekten i debatten om sykelig overvekt har de siste årene dreid seg om operative inngrep på magesekk og tynntarm som ikke er rammet av sykelige prosesser.
Sykelig overvekt dreier seg imidlertid om en hormonell forstyrrelse (hyperinsulinemi og insulinresistens) som er en reaksjon på et karbohydratrikt kosthold i kombinasjon med stillesittende og stressende livsstil, og som bør behandles indremedisinsk og tverrfaglig med basis i kunnskap om blant annet insulinets betydning for utvikling av overvekt.
Sandbu og Hjelmesæth skriver at «i løpet av fem år har antallet overvektsoperasjoner økt fra knappe 50 til mer enn 1000 operasjoner pr. år» og at «behovet for overvektsoperasjoner er anslått til mellom fem og ti tusen pr. år i Norge».
Dette viser med all tydelighet at vi har beveget oss fra at kirurgi var siste utvei ved behandling av sykelig overvekt til en strategi hvor kirurgi er blitt førstevalget.
Statens råd for fysisk aktivitet og ernæring har de siste tiårene oppfordret befolkningen til å spise mye stivelsesrik (karbohydratrik) mat og lite fett.
Det er svært mange mennesker i dette landet som av genetiske årsaker ikke tåler så mye av disse matvarene. Så godt som alle pasienter med sykelig overvekt har insulinresistens. Dette har de utviklet på grunn av høyt inntak av karbohydrater. Muskel- og leverceller beskytter seg mot den store sukkermengden ved å bli resistent mot insulin. Kroppen prøver å holde blodsukkeret på et normalt nivå så lenge som mulig ved å produsere mer insulin og dermed kompensere for insulinresistensen.
Det høye insulinnivået gjør disse menneskene fete fordi insulin stimulerer til fettlagring og hemmer fettforbrenningen. Et høyt inntak av karbohydrater gir dessuten store svingninger i blodsukkeret og lavt blodsukker sent postprandialt gir en sterk sultfølelse. Sult er slankerens verste fiende, og en fettfattig karbohydratrik diett resulterer derfor i stadig mislykkede slankekurer.
Når inntaket av karbohydrater reduseres radikalt og erstattes av naturlig fett og proteiner - kombinert med fiberrike, men karbohydratfattige grønnsaker - forbrennes fett på en effektiv måte uten at pasientene plages av sult. Den gode effekten av et karbohydratredusert kosthold ved fedme har vært kjent og brukt av leger og andre terapeuter i 200 år. Mange nye intervensjonsstudier har bekreftet at karbohydratredusert kosthold er mer effektiv enn fettfattig kosthold mht vektreduksjon, blodlipider, blodtrykk og inflammasjonsmarkører.
Det er et voksende miljø av leger og ernæringsterapeuter i Norge som har meget gode resultater ved bruk av karbohydratreduserte dietter. Mange pasienter har unngått å havne i operasjonskøen og dermed spart samfunnet for betydelige beløp. Vi har også erfaring med pasienter som har redusert vekten med utallige kilo etter operasjon, men som har fått alle kiloene på igjen.
Overvektige som oppsøker klinikker med en lavkarbohydratprofil får ikke refusjon av det offentlige. Det betyr at behandlingen blir dyr for pasientene slik at de først benytter seg av dette tilbudet når alt annet er forsøkt. Pasienter som selv har betalt for å få vår hjelp til å redusere sin vekt og sykdomsrisiko får imidlertid dekket plastikkirurgi av det offentlige for å fjerne overflødig hud.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 12/08